tag:blogger.com,1999:blog-27256888973983224962024-03-05T06:00:19.476-08:00SVEN HENRIKSENS BLOGGSven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.comBlogger293125tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-91435806905345134482011-07-30T13:23:00.001-07:002011-07-30T13:51:46.111-07:00KJØR MEG TILBAKE TIL I GÅR<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQSBVZfu5l5qiwVSmAiJDDJZnvafWwffZMuZs04KS5U6QydqrKCGSuyvXZ9hwhZaDVMy7srzxELCa3swR7SOzwpyiMBvtF_fYqoaQiX9f4VRNwUJAtG9wXKSl4I5EQwEdYnYbYk4BQWh4/s1600/IMG_0874.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQSBVZfu5l5qiwVSmAiJDDJZnvafWwffZMuZs04KS5U6QydqrKCGSuyvXZ9hwhZaDVMy7srzxELCa3swR7SOzwpyiMBvtF_fYqoaQiX9f4VRNwUJAtG9wXKSl4I5EQwEdYnYbYk4BQWh4/s400/IMG_0874.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5635243948744505442" /></a><div style="text-align: center;">I de siste dagene har jeg tenkt mye på en replikk som falt i en taxi i Kristiansand for mange år siden, en forfattervenn av meg sank ned i setet og stønnet til sjåføren:</div><div style="text-align: center;">Kjør meg tilbake til i går!</div><div style="text-align: center;">Men det går ikke noen vei tilbake til i går, desverre, dagen i går har hendt.</div><div style="text-align: center;">Det som har rammet fedrelandet har fått meg til å tenke i stadier, først undring, så skrekk etterhvert som omfanget av tragdien rullet over flatskjermene - Så fortvilelse, så trangen til å vite, finne noen sammenhenger, svar. </div><div style="text-align: center;">Jeg er ingen politiker, jeg vet ikke så mye om de store tingene, jeg føler med magen, med hjertet, prøver å tenke med hodet. De "flinke" skribentene mener og tror, analyserer, poetene skriver sine vers, folket gråter, Norge gynger sakte videre mot en dag i morgen. </div><div style="text-align: center;">Men det går ingen vei tilbake til det som har vært. Det som har vært? Hva var det?</div><div style="text-align: center;">Var det Lykkeland? Nei, det var det ikke. Det var de små tingenes tilstand, det var sinne over bensinprisene, ergrelse over tabloidenes forsider, å, som jeg ønsker meg "monsterflåtten" og "slik ungår du å bli offer for internasjonale tyveribander i ferien" tilbake. </div><div style="text-align: center;">I dag måtte jeg legge vekk Magasinet Dagbladet for jeg var så blindet av tårer at jeg ikke kunne lese lenger, og selv Hilde Hummelvold knekker sammen på direktefjernsyn.</div><div style="text-align: center;">Nei, det er ingen vei tilbake til i går, men det er en vei til i morgen, og dager etter det.</div><div style="text-align: center;"> Dager vi i dag tror vi skal kunne leve bedre, vise mer omtanke, dager med en regnbue av aksept for de noen mener vi skal være redde for. </div><div style="text-align: center;">Selv om jeg ikke har vært direkte berørt av hendelsene, har det vært øyeblikk da gulvet har svaiet under føttene mine. Jeg har tenkt mørke tanker om ingen framtid, at det ikke er håp for menneskene, at ondskapen vil seire til slutt. </div><div style="text-align: center;">Men så tenker jeg at hver og en av oss skal lege dette landet sammen, og om én maske i garnet ryker, så smetter fisken igjennom. </div><div style="text-align: center;">Men jeg vet også at uansett hvor mye man luker, så vil ugresset forsette å vokse.</div><div style="text-align: center;">Snu aldri ryggen til ugresset, fortsett å nappe det opp med rot.</div><div style="text-align: center;">Men plant dine roser tett, da vil ugresset få dårligere vekstvilkår.</div><div style="text-align: center;">En rose kjemper også sin kamp, kan dø, det er derfor den har utviklet spisse torner.</div><div style="text-align: center;">Snu aldri ryggen til en rose heller.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-68307010383100943382011-07-18T00:09:00.001-07:002011-07-18T07:51:15.425-07:00DISSE MINE MINSTE I DET UTVIDEDE DEMOKRATI.<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTD2wDi_Hdsxtp3TtF2cnv-RDto1qFH7q4JWv315efDSPa-Vwk1-QEs3UsBvaM5ySdYQ3N62uYyneum8vKGQYt56MwjgvcY85J_kaGHniV1EXajEs4XxchaK34VIdPEuD2l_6UzzCQTVQ/s1600/DSC02543.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTD2wDi_Hdsxtp3TtF2cnv-RDto1qFH7q4JWv315efDSPa-Vwk1-QEs3UsBvaM5ySdYQ3N62uYyneum8vKGQYt56MwjgvcY85J_kaGHniV1EXajEs4XxchaK34VIdPEuD2l_6UzzCQTVQ/s400/DSC02543.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5630587352200339250" /></a><div style="text-align: center;">Jeg vet ikke, men muligens er barnefamiliene det utvidede og perfekte demokrati, da selvfølgelig med den uskrevne regel i bunn, at mor og far er servicestasjoner som skal betjene demokratiets beboere, les: gullungene, disse selvrealiserende statussymbolene som du bare MÅ ha fordi du fortjener det! </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Og som barnløs får jeg ofte høre, gjerne etter noen glass vin under en ammefri aften der melken er pumpet i flasker hjemme, at jeg ikke ANER hva livet går ut på fordi jeg ikke har egne barn. At jeg er egoistisk som bare farter til NYC og Paris, at jeg bare leker meg gjennom livet, vel. Og litt senere med småbarnsmødre eller fedre gråtende på skulderen om hvor slitne de er, at jeg ikke ANER hvor tøft det er, hvor få timer døgnet har osv...</div><div style="text-align: center;">Dette manuset har bare tilgodesett meg små sympatiske replikker som "huff" og "stakkars deg" selv om jeg sitter med bedre og lengre replikker ytterst på tungen som "men faen da, det er vel ingen som har tvunget deg inn i dette, du har da fått disse ungene med åpne øyne?" eller "om det å få barn er den største lykke på jorden, hvorfor er du ikke lykkelig da?" </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Men demokrati?</div><div style="text-align: center;">Jeg kjenner barnefamilier som koker tre og fire retter til middag hver dag, for i det utvidede demokrati kan alle rekke opp hånden (vel om de gidder det) å bestille sin egen private rett til middag, hvorpå mor eller far spør, hør bare her! </div><div style="text-align: center;">"Vil du ha tagliatone, pastaskruer, vanlig spaghetti, lasagneplater? Vil du tomatsaus, fløtesaus, eller bare ketsjup? Vil du ha vanlig mild ost, parmesan? Vil du ha brød til, vil du ha ditt eller datt?" Til slutt er ungene så slitne av alle disse spørsmålene at de begynner å ule som unger med lavt blodsukker gjør.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Nå skal jeg ikke komme trekkende med min egen barndom da vi måtte spise saltsild, torskehoder og selføtter, men det er da grenser for hvor mye et barn MÅ ta stilling til?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">I matbutikkene er det enda verre, der barna skal bejae alle mors valg av matvarer. Jeg gikk bak en mor med tre unger på Rema, og da mor endelig hadde forhandlet seg fram til at familien skulle ha fisk begynte spørsmålene å hagle: "Skal vi ha fiskepinner? Salmalaks? Fiskekaker? Fiskegrateng? Fiskesuppe? Skal vi ha poteter til? Pasta? Salat?" </div><div style="text-align: center;">Samme resultat, ungene begynte å ule. </div><div style="text-align: center;">Jeg vet at en dag, om litt, kommer en av ungene til å snu seg til mora, hvese og si:</div><div style="text-align: center;">"Men hold kjeft da kjerring! Jeg driter i hva vi skal ha til middag!"</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Siste runde herfra nå:</div><div style="text-align: center;">På hotellet i Hellas satt en tobarnsmor og inntok sin egen frokost mens barna sprang rundt som gale altforhøytblodsukkerhyéner. </div><div style="text-align: center;">Her er hva hun spiste: 6 skiver loff med Nugatti og tre wienerbrød som hun toppet med en halv liter cola. </div><div style="text-align: center;">Og her kommer poenget: Å pålegge små barn ansvar for sitt eget kosthold er faktisk et overgrep som grenser til mishandling, men jeg har jo ikke barn, så jeg ANER ikke hva et det utvidede demokratiet dreier seg om.</div><div style="text-align: center;">My oh!</div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-59641228893102436132011-07-15T05:54:00.000-07:002011-07-16T22:28:35.647-07:00SPISETIPS UNDER STABILT GRESK SIDELEIE<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYQX-IjAYLR0AgIPIELJT-YlSKMcYDCwZTB1ORfTZ6aY0oTrS88WI07kJP2qsOhMc5028JelUNbQTkzjEvmPSmUWtyTBFac5gkni-8wXk-Zp0h_cnQ9nfWRr-mMXjs47uPqNCfb4AoRaA/s1600/DSC02407.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYQX-IjAYLR0AgIPIELJT-YlSKMcYDCwZTB1ORfTZ6aY0oTrS88WI07kJP2qsOhMc5028JelUNbQTkzjEvmPSmUWtyTBFac5gkni-8wXk-Zp0h_cnQ9nfWRr-mMXjs47uPqNCfb4AoRaA/s400/DSC02407.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5629562198142676578" /></a><div style="text-align: center;">SYMI/RHODOS - HELLAS</div><div style="text-align: center;">*</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Hellas er mer enn fetaost, souvlaki, fylte paprika, kleftiko og gresk salat.</div><div style="text-align: center;">Og du går fort lei den greske maten. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Her er noen spisetips om du oppholder deg i Rhodos/Symi-området. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">I det gamle kasinoet på Rhodos, et tidligere hotel hvor Douglas Fairbanks, Rudolph Valentino, Maria Callas og andre celebriteter har vanket, ligger SASSAZO, et gudegodt thai spisested som serverer mat til å dø for. </div><div style="text-align: center;">I går hadde vi "the grand menu" med alt fra pepperkrabbe til frossen hvit sjokolademousse. My oh. Ok, dyrt, men så godt at magen gråter av lykke og tarmtottene danser kickline når du synker ned i de dype sofaene og slurper en italiensk espresso som avslutning på alle disse østens lekkerier... </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ellers i Rhodos by har det åpnet to nye spisesteder, det ene ASPRO PIATO serverer moderne gresk crossoverkjøkken, en alldeles nydelig grillet kalvekotelett som er så lys rosa og lekker at det ikke kan gjøres bedre på en parisisk topprestaurant, og poteter bakt med timian, oivenolje og feta. Nevner også kylling med parmesan, en rett som får deg til å sukke.</div><div style="text-align: center;">Det andre hete COOZINA og serverer meze, en rekke småretter i fat og boller, alt hva hjertet begjærer av sjømat og kjøtt og veldig billig. </div><div style="text-align: center;">For seks personer betalte vi 66 euro. Er det mulig?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Juvelen i kronen ligger på Symi, en øy en times båttur fra Rhodos. </div><div style="text-align: center;">Ved det gamle ærverdige Hotel Aliki nede i havnen ligger La Vaporetta, en italiensk havnerestaurant med landsens italiensk mat uten fiksfakserier. Hjemmelaget pasta med olivenolje og kongereker, salat med konfektsøte cherrytomater, pinjekjerner, epler, parmesan og balsamico. Ab fab! For ikke å snakke om den helstekte oksefiléeten som kommer i tynne skiver drislet med trøffelolje og noen poteter som har gått via himmelen før de lander på bordet ditt, et bord som står 25 cm fra sjøkanten.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Så, om du vil noe annet i fetaparadiset, sving innom disse stedene.</div><div style="text-align: center;">Ok, det svir litt i lommeboka, men det gjør magetrøbbelet du får når du kjøper en souvlaki til 6 euro i gamlebyen, der kelnerene drar deg inn etter håret, og snapper asjetten under deg mens du tygger siste biten av den drittmaten de serverer i turistfella som denne vernevedige verdensarvbyen er.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Og om du tror chartertur til Rhodos er harry, så tro om igjen.</div><div style="text-align: center;">Rhodos har alt du måtte ønske. </div><div style="text-align: center;">Og når det gjelder vidunderlige Symi: nesten fritt for sure nordmenn, som ikke en gang smiler når de er på ferie. Dog en del sure amerikanere, men WHAT THE FUCK!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-91182113644233190882011-07-10T05:27:00.001-07:002011-07-10T22:39:53.291-07:00SYNDERE I SOMMERSOL<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcafiJb1uC8r2dZdDCdZgiBtjBgCN-Hjih0f-ewBaqvjNbLfbtrBlvcBaBTu1bQ-AqlLthnTuCM4uM7Tmn_rpUfUnzAQ2MSOjpyaCd_ziDeRwdUdMk6n2aCUnYp7pzTuCrlroGsLRjo8s/s1600/CIMG1573.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcafiJb1uC8r2dZdDCdZgiBtjBgCN-Hjih0f-ewBaqvjNbLfbtrBlvcBaBTu1bQ-AqlLthnTuCM4uM7Tmn_rpUfUnzAQ2MSOjpyaCd_ziDeRwdUdMk6n2aCUnYp7pzTuCrlroGsLRjo8s/s400/CIMG1573.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5627699941343675538" /></a><div style="text-align: center;">Jeg sitter på en gresk balkong, på gamle ærverdige Hotel Aliki på en av de fineste av alle greske øyer - Symi, en times båttur fra spetakkelparadiset Rhodos.</div><div style="text-align: center;">Her senker freden seg mens ettermiddagen skrider stille fram, gamle damer går arm i arm langs bryggene, noen drikker espresso nede på kaia som ligger tre meter rett under føttene mine, og kokken på La Vaparetto holder på å steke noe som lukter som en hel gris.</div><div style="text-align: center;">Selv sitter jeg med kaffe, og en bukett rosmarin som jeg stjal i en hage for litt siden, står i en mugge på det lille blå bordet, og min kjære sover i varmen.</div><div style="text-align: center;">Hadde egentlig ikke noe å blogge om, ville bare melde om at life is more than good, og gårdagens Dagbladet blir det siste på lenge, my oh, for ei blekke.</div><div style="text-align: center;">Etterpå skal vi klatre de 499 trinnene opp til toppen av byen, spise en gudegod middag på Vaparetto, og sitte på balkongen i natt og se på fløyelshimmelen, nei, nå gir jeg meg før språkblomster og adjektiver tar helt av.</div><div style="text-align: center;">God sommer! kvinner og menn, ladies and gangsters, ok, jeg logger meg ut i livet.</div><div style="text-align: center;">Ha det!</div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-328538369178724202011-06-30T23:25:00.001-07:002011-07-02T04:20:49.513-07:00NEI, NÅ SYNGER VI LITT DERE!<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3uDX-TQcWQ_W714yEbfPYHl-mYpkcdtsye5En7gsTYkOs18h9dBARJLrpwkX0UgpguRDw5wQtNCnU7wPygzLyYnnr5youF55JJjWCu_p7JrMqMEmnK0JWym98B-jZ6RuPqw6TKCvavrk/s1600/sventomwaits17.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3uDX-TQcWQ_W714yEbfPYHl-mYpkcdtsye5En7gsTYkOs18h9dBARJLrpwkX0UgpguRDw5wQtNCnU7wPygzLyYnnr5youF55JJjWCu_p7JrMqMEmnK0JWym98B-jZ6RuPqw6TKCvavrk/s400/sventomwaits17.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5624266444164868914" /></a><div style="text-align: center;">Amsterdam i går: Kunstnere slått ned av politiet under demonstrasjone mot at kulturbudsjettet kuttes med 25%. </div><div style="text-align: center;">I økonomiske kristider er det alltid kulturen som ryker.</div><div style="text-align: center;">Italia kutter med 15% og Irland med hele 50%, Frankrike og Spania følger opp.</div><div style="text-align: center;">Kulturen er glasuren, den dyre, overflødige pynten på toppen av kransekaken, her i Norgeslandet, som ellers i Europa.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">For i Norge fosser kulturministeren fram med kutt, omstruktureringer og merkelige føringer.</div><div style="text-align: center;">På scenekunst.no i går skriver teatersjefen ved Trøndelag Teater at kunst ikke skal pålegges å være et politisk verktøy for integrering, særlig ikke av en regjering som bryter barnekonvensjonen. Men la nå det ligge.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Som skuespiller og dramatiker får jeg de underligste spørsmål fra "folk flest" i selskapslivet, </div><div style="text-align: center;">hør her:</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Kan du leve av det da?</div><div style="text-align: center;">Om det ikke er folk i salen, får dere penger da?</div><div style="text-align: center;">Får dere mere lønn når dere spiller i en suksess?</div><div style="text-align: center;">Deler dere overskuddet?</div><div style="text-align: center;">Føler du ikke at du er en belastning for samfunnet?</div><div style="text-align: center;">Men hva jobber du egentlig med?</div><div style="text-align: center;">Kjenner du hun skuespilleren, hva er det hun heter igjen, jo Jenny Skavlan?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg mistenker Arbeiderpartiet (regjeringen) for å mene at kulturen skal være noe festlig, noe politisk korrekte greier som skal være en samlende faktor, helst kompet av en sur kassegitar ved bålet på Utøya, som skal ha et par damer i burka i ensemblet, eller være en velment og svett konsert i Jacobs Kirke med en forfulgt sanger fra Palestina, noe som gjør godt for vår kollektive samvittighet.</div><div style="text-align: center;">Være en slags butikk som skal lønne seg i penger, som kan måles i årsverk og hva det hele tiden koster samfunnet i rene kroner. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Vel, kulturlivet omsetter for et enormt antall millioner i året, det vet vi, men ingen har forsøkt å måle verdien av kulturlivet, prøvd å finne noen sammenhenger.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Politikere elsker underholdning på landsmøtene sine, hyrer inn store artister som synger noen små sanger på banketten, betaler dem i dyre dommer med den ene hånden, mens den andre hånden snapper vekk støtte til kulturskoler, riksdekkende konserter og andre tilbud som ganske sikkert har vært en medvirkenede faktor til at nettopp denne kjente kunstneren står og underholder på landsmøtet! </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Det statseide selskapet Statoil har en slogan:</div><div style="text-align: center;">"De største drømmene fødes på de små scenene!"</div><div style="text-align: center;">Nå er de små scenene fratatt Rikskonsertene, musikkskoler legges ned, budsjettene kuttes, kulturen skal lønne seg på lik linje med oppdrettsfisk og olje....</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Og på Utøya klinger en sprukken gitar, mens Jens og Anikken roper:</div><div style="text-align: center;">"Nei dere, nå tar vi refrenget en gang til!"</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg er ikke så redd for Siv Jensen og FrP lenger, ikke så skrekkslagen for at de skal ta fra oss kulturen. </div><div style="text-align: center;">Det klarer de sittende politkerne mer enn godt selv, helt uten FrP's hjelp!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-27132262858173037732011-06-29T00:21:00.001-07:002011-06-29T00:48:41.965-07:00HAPPY BIRTHDAY TO ME!!!!<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiX0crtvRG0LONk_vHOjec9I-sFsHSFD95yfBOVdhLDWHViJz6XZZJGybFl_wVC6cxeXnHIuC6BEWWCXBM1ziWtFn6zPbrjw6omZn9Lq3AMcU4ZBGPAizKvX6ifdT4-xWESC7PskesQyFQ/s1600/IMG_0663.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiX0crtvRG0LONk_vHOjec9I-sFsHSFD95yfBOVdhLDWHViJz6XZZJGybFl_wVC6cxeXnHIuC6BEWWCXBM1ziWtFn6zPbrjw6omZn9Lq3AMcU4ZBGPAizKvX6ifdT4-xWESC7PskesQyFQ/s400/IMG_0663.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5623538682310741554" /></a><div style="text-align: center;">Jeg husker min "første" fødselsdag. </div><div style="text-align: center;">Jeg var fire år, mamma og tante Solveig kokte vaniljesaus og lagde bringebærgelé, </div><div style="text-align: center;">bakte kaker og pølsegryta sto dampende på ovnen.</div><div style="text-align: center;">Det er den første fødselsdagen jeg husker. </div><div style="text-align: center;">Den skulle også bli den siste, som barn.</div><div style="text-align: center;">For en dag kom plutselig Gud og banket på døren, i form av to foldeskjørtkledde damer med bladet "Våkn Opp!" under armen. </div><div style="text-align: center;">Pappa bråvåknet, fant sin Gud, og vips, ingen fødseldager, ingen jul, nei, jeg er ikke et skadet barn, men i dag velger jeg å huske denne litt totalitære forandringen i barnelivet.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">I dag feirer jeg jul og fødselsdager med brask og bram!</div><div style="text-align: center;">Jeg tenker at når som helst kan regjeringen innføre rasjoneringskort, at det kan bli slutt på kremfløte i butikken, så jeg klemmer til. </div><div style="text-align: center;">Selvfølgelig kan dette ha litt sammenheng med "den lille gutten med svovelstikkene-barndommen" </div><div style="text-align: center;">Han som ikke ble feiret eller fikk delta i feiringer, som ikke fikk pakker til jul, jeg vet ikke? </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Hvorfor jeg forteller deg dette?</div><div style="text-align: center;">Jo, fordi for det første er det aldri for sent å få en god barndom, og for det andre er jeg takknemmelig for at jeg våknet i morges av min kjæres glade stemme, med kaker og kaffe, milde gaver i form av et drivhus til hagen og splitter nye gummistøvler!</div><div style="text-align: center;">Og at vi skal huske å takke, takke for livet, for alt det fine!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Her i verdens beste land overhørte jeg en replikk fra en amerikansk gatemusikant på Karl Johan i går: "Another day in Oslo, the sun is shining, and no one is smiling, oh God!" </div><div style="text-align: center;">etterfulgt av "Knockin' on heavens door"</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg tror ikke, som min far, at jeg kommer til himmelen når jeg dør.</div><div style="text-align: center;">Men jeg tror på å gjøre godt, på ikke å sy puter under armene på ungene våre, ikke overøse dem med dyre gaver, heller gi dem kjærlighet.</div><div style="text-align: center;">Ja, jeg tror på kjærligheten, so to speak, for det går an å overleve, selv om noen tar fra deg både jul og fødselsdager. Og jeg sier, som jeg alltid sier, når ting er vanskelig i voksenlivet:</div><div style="text-align: center;">Slapp av, du kunne ha ligget på et jordgulv i Afrika! Mo ha...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg ser at dette ble en veldig personelig tekst, og det var den også ment å være.</div><div style="text-align: center;">Takk for fine ord alle!</div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-72122337280271956642011-06-27T03:08:00.000-07:002011-06-27T04:04:08.208-07:00OM Å BLI LEST, SETT&HØRT...OG LITT OM GAY PRIDE.<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvOLZlf01ZxE2ldCtvZfXrohAvNtOqu6KbAOgVtaGYwsR_CA-fmF6JYB0G9VlHaF2JZ3QfW6MIONYifhD5kLf39956ySj9ravWCW5dcNQvkxyvI_x66ugh8LY3ZBjkCueXHk5iqHaKiH8/s1600/IMG_0493.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 299px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvOLZlf01ZxE2ldCtvZfXrohAvNtOqu6KbAOgVtaGYwsR_CA-fmF6JYB0G9VlHaF2JZ3QfW6MIONYifhD5kLf39956ySj9ravWCW5dcNQvkxyvI_x66ugh8LY3ZBjkCueXHk5iqHaKiH8/s400/IMG_0493.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5622839653105636562" /></a><div style="text-align: center;">Jeg er ingen rosa moteblogger, jeg er heller ingen tung "put the record straight" politisk blogger, jeg er en vanlig "sur gubbe-blogger" som undrer seg over verden, som bruker bloggen som et pustehull når scenetekstene jeg hele tiden jobber med går på tomgang.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Men jeg leses av relativt mange, har en liten fanklubb. </div><div style="text-align: center;">For det er jo det en blogg handler om, bli lest, sett og hørt, og så slipper du dette forlaget som skal utgi det du skriver, det er bare push the button, og vips, du er skribent.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ofte føler jeg en slags skam ved det å ha en blogg. </div><div style="text-align: center;">Jeg tenker, hvem gidder lese det jeg skriver?</div><div style="text-align: center;">Og av og til tenker jeg at jeg skal legge ned hele greia, heller skrive en bok, en roman om Oslo på 7o-tallet, den gangen vi som plutselig har blitt litt eldre rula byen, da vi gikk i paljetter og Bowie-hår i kanossagang til Safari ute på Sjølyst, eller sto og hang på Bajazzo i Bygdøy Allé, da håret var høyere enn himmelen og platåskoene likeså. </div><div style="text-align: center;">Da det var karneval på Metropol i februar (tror jeg det var) - da mannlige dronninger kledd ut som Kleopatra ble båret inn av seks gullmalte nakne menn, og Nelly Nylon hadde så høyt hår at hun måtte ligge baki en maxitaxi for å komme seg til byen, da ølet kostet 9 kroner og sigaretter var sunnere enn hvetegress og ruccola.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">På lørdag tok jeg turen innom Gay Pride-området nede på Rådhusplassen, en temmelig slapp affære, men sunn norsk ungdom, med vakter i døra som konfiskerte min lille glassflaske med grønn te, og i stedet for hasjrøyk var det bare duften av Paco Rabanne og andre umenneskelige dufter man kunne sniffe inn. </div><div style="text-align: center;">Nei, ungdommen nå til dags er det lite trøkk i! </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Men på den andre side, verden har gått framover. </div><div style="text-align: center;">For seksuell legning står ikke lenger øverst på CV'n for de fleste av oss, så sånn sett...</div><div style="text-align: center;">Men jeg husker "de grå skyggers by" - lille Oslo hvor homsene snek seg rundt hushjørnene og smatt som vettskremte kaniner inn på Metropol, Venstres Hus eller Fallas Kro på Majorstua, den gangen farlige gjenger sto og ventet oppe ved Karl Johan, og du måtte plukke av deg strutsefjær og strass før du stilte deg i taxikøen på Vestbanen, som det het den gang. </div><div style="text-align: center;">Nå heter bygningen Nobels Fredsenter, kan være noe der...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">For i dag er slagordet; </div><div style="text-align: center;">SOME OF US ARE GAY, GET OVER IT!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg følte meg litt som en muséumsgjenstand der jeg flanerte blandt all denne sunne ungdommen nede ved Rådhuset. Og jeg kjenner meg aldri så gammel som i homomiljøet, selv om jeg alltid vil være femten år yngre enn Tina Turner, det kan selv ikke den sureste dragdronning gjøre noe med, mo ha.</div><div style="text-align: center;">Men det er i homoverdenen som i verden ellers, et stykke kjøtt er ikke spiselig om det har ligget for lenge i kjøttdisken, det handler om å være fresh og lekker, og helst ikke lukte kjøtt, som de fleste mennesker er laget av...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Hva var det egentlig jeg skulle skrive om i dag? </div><div style="text-align: center;">Jeg husker ikke, jeg begynte bare å skrive, men det er jo det skriving handler om. </div><div style="text-align: center;">Vil forresten sende en stor hilsen til Kim Friele, de homofiles Rosa Parks, som satte alle kluter til, som trosset overmakten, sin bergenske konforme familie, som tråkket opp sporene for alle de som senere skulle myldre ut av skapene i tusentall...</div><div style="text-align: center;">Nå ser de homofiles klesskap like grå og triste ut som de fleste heterofiles, så på en måte er vel kampen vunnet? Nei, det er den slettes ikke.</div><div style="text-align: center;">Jeg så to muslimske gutter (eller de så ut som muslimer:) som gikk og holdt hverandre i hendene. Jeg smilte til dem, og de smilte tilbake. To små skye glidelås-smil.</div><div style="text-align: center;">Det er det lille øyeblikket jeg vil huske fra Gay Pride i år.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ellers melder jeg om at musikken er den samme! </div><div style="text-align: center;">Like tacky og dårlig som den skal være.</div><div style="text-align: center;">Så , skjerp dere folkens, det ække fest før parykken brenner!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"> </div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-75043396933878028312011-06-26T02:14:00.001-07:002011-06-26T03:51:45.585-07:00VIRKELIGHETEN<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhs0vFCATfHL06rxakvC6hG5biV8mjKUweEoBEY5pJVQkdTrZjqVDjZ3NuOzsRTziJWsGR2mIBO9uAOI-I4yV58LJG1k4uN0Yc_bQCvx979B8l51zwgNxbK70ooIgzpkCmXL0eM20C0Lc8/s1600/IMG_0292.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 299px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhs0vFCATfHL06rxakvC6hG5biV8mjKUweEoBEY5pJVQkdTrZjqVDjZ3NuOzsRTziJWsGR2mIBO9uAOI-I4yV58LJG1k4uN0Yc_bQCvx979B8l51zwgNxbK70ooIgzpkCmXL0eM20C0Lc8/s400/IMG_0292.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5622455436429477506" /></a><div style="text-align: center;">Når virkeligheten blir for virkelig tyr vi til noe vi kaller reality.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Mange av oss higer etter våre "15 minutes of fame", og de fleste unge vil på tv.</div><div style="text-align: center;">Nå kan du knulle deg til stjernestatus i Big Brother-huset, synge surt og hjelpeløst i X-Faktor, gå til en eller annen breddegrad i 71 grader Nord, sitte og snakke om ingenting ved svømmebassenget på Paradise Hotel, eller lage mat med vekslende hell i et eller annet kokeprogram, ja stort sett. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Og etterpå blir du kjendis, du inviteres til talkshows hvor du skal uttale deg om krig og fred og sånn, du blir en førsteklasses borger av kongeriket som går foran køene på in-stedene, du får egen kleskolleksjon, parfyme, du blir programleder for et nytt virkelighetsfjernsynshow, du blir loset gjennom livet en stakket stund av en eneste grunn - du har vært på tv.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ja, virkeligheten har blitt skiftet ut med reality, for virkeligheten er ofte for blass og kjedelig. Derfor lyssettes den, sprayes med selvbruningskrem og sololje, blir påført hair-extention og løse øyevipper, tangatruser, nakne pupper og bikinilinjen vokses, alt menneskelig skiftes ut med babbel og fjas ved bardisken, osv...my oh!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Så har du disse andre, de som går ut i den virkelige virkeligheten, i kamuflasjeuniformer, som ligger søvnløse ved fronten med livet som innsats, som av og til kommer hjem i en hvit kiste, som man ser et lite glimt av på virkelighetsfjernsynet mens justisminister og forsvarsminister står med bøyd hode over nystrøken drakt, og flagget vaier i regnet.</div><div style="text-align: center;">Eller som kommer hjem i live, til fedrelandet og venner som har tikket og gått videre, og som skal reise seg etter krigens (som ikke er krig) grusomheter, skaffe seg en karriere, kanskje få en stusselig liten medalje på sitt traumatiserte bryst, ja, du vet hvem jeg mener, disse som vi ynder å kalle være beste kvinner og menn.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">For dem venter ingen lyskastere eller andre kjendis-fordeler.</div><div style="text-align: center;">Jeg forstår de selvbruningsbrune kjekkasene og bimboene ved svømmebassenget godt, når du har gjort en innsats for fedrelandet på tv skal det lønne seg, ikke sant?</div><div style="text-align: center;">For de andre, våre beste menn og kvinner, venter bare en eneste ting.</div><div style="text-align: center;">Stillheten etterpå.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Forslag til nytt virkelightesfjernsyn-konsept:</div><div style="text-align: center;">Paradise Hotel Kabul! Anyone?</div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-34334356972054529552011-06-24T04:49:00.000-07:002011-06-24T06:48:39.661-07:00EN ØKOLOGISK HØNES DYSTRE FROKOST<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuKoYIPpP7ddjH-daFx_nCbaOgdT5mMp8-Q8ItlMyxgTfsnJFdJPEHH-IUmmjJxgutqt5RE49QzpR-KcuViAJ_3zmN_54RXHIcM3X1rJv5Z8LI5tuaoNok-iN5yAuHXNR1w8M5F1UavmU/s1600/DSC01290.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuKoYIPpP7ddjH-daFx_nCbaOgdT5mMp8-Q8ItlMyxgTfsnJFdJPEHH-IUmmjJxgutqt5RE49QzpR-KcuViAJ_3zmN_54RXHIcM3X1rJv5Z8LI5tuaoNok-iN5yAuHXNR1w8M5F1UavmU/s400/DSC01290.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5621752659444687570" /></a><div style="text-align: center;">I dag har jeg kjøpt en økologisk høne, eller rettere sagt en kylling, jeg synes bare ordet høne har litt mer fonetisk svung over seg. </div><div style="text-align: center;">Fuglen veier nesten 2 kilo og kostet 249 kroner, for den prisen kunne jeg kjøpt 6 Rema1000-høns - men det gjorde jeg altså ikke.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Nå ligger dette beistet på fjøla ute på kjøkkenet og venter på å gå til himmelen sammen med hvitløk, sitron, ingefær og chili, en blek skapning pakket i plast og med garanti-stempel på den ene rumpeballen, om nå hønsefugler har den slags.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg prøver, etter å ha sett skrekkscenarioet om Rema1000-kyllingenes mareritt, å leve økologisk, være litt over vanlig "den brune eller grønne dunken-stadiet."</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">I det siste har jeg blitt en manisk tv-titter av dokumentarer om mat, matens vandring rundt jordkloden før den havner på våre middagsbord.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Dette er noen fakta om f.eks Pizza Grandiosa, det mest urnorske som kan oppdrives av nasjonal sikringskost i kongeriket for øyeblikket.</div><div style="text-align: center;">Grandiosa inneholder ingredienser fra de fleste verdensdeler, og kan kjøpes i 5-pakning i butikken til en pris som burde gjøre ølprisene flaue.</div><div style="text-align: center;">Kjøtt fra Argentina, ost fra Tyskland, paprika fra Spania, løk fra Chile, mel fra USA, osv, og tilsammen har disse ingrediensene fløyet eller reist 22oo mil rundt jordkloden for å havne i din matbutikk. Pizza Grandiosa er noe av det mest miljøfiendlige du kan spise, så vet du det.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Men altså denne økologiske kyllingen.</div><div style="text-align: center;">Hvor økologisk kan en kylling bli? </div><div style="text-align: center;">Ok, denne Ferrari-dyre fuglen jeg har kjøpt har ikke reist lenger enn fra Stange, men den er pakket i plast. Hvorfor det? Ja, den har spist mais og andre fine saker....</div><div style="text-align: center;">Og hvorfor er den holdbar til midten av juli når den er fersk? Jo, fordi den er tillsatt masse skumle greier som gjør at den holder til midten av juli.</div><div style="text-align: center;">En amerikansk forsker sa for litt siden: </div><div style="text-align: center;">"Så lenge vi ikke finner oss i at fersk mat råtner etter få dager, har vi tapt kampen om denne jordkloden!"</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg setter kniven i fuglen, tenker, nå din lurehøne, nå skal du få, men så kommer jeg på at høna allerede er død som en sild, eller som en høne. </div><div style="text-align: center;">Og tross alt, en "økolog-sick" høne fra Jacobs til 249 kroner må da være bedre enn 6 doktor Mengele-kyllinger fra Rema1000?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Nå har jeg befridd fugl, paprika, hvitløk, chili, sitroner, løk og ingefær for plast, og sitter igjen med en plastbærepose med plast og søppel, og jeg skjenker en tanke til mitt elskede Paris hvor de bare pakker fugler og den slags inn i et smørpapir, så du kan slenge den rett i handlekurven og ta den med hjem. Og grønnsaker og sopp pakkes aldri i noe som ligner på plast.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg tror Vestens hang til plast handler om folks redsel for basiller.</div><div style="text-align: center;">Hørte forresten at bondegårdsbarnehagen på Kampen måtte stenge fordi noen hysteriske foreldre mente at om barna klappet levende dyr, kunne de få basiller på seg! My oh!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Men for all del, om du vil spise Grandiosa, eller fiskepinner (som inneholder fisk som er fisket i Norge, sendt til Tyskland for å foredles, så til Candada for å pakkes, for så å bli fløyet tilbake til Norge) - så gjerne for meg...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg ser på den stakkars høna med et ømt blikk før jeg sender den inn i glovarmen.</div><div style="text-align: center;">Stakkars deg hønemor eller hønefar, du har det ikke lett du heller!</div><div style="text-align: center;">Men til den prisen - You better be good!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-40032162007746929352011-06-22T23:59:00.000-07:002011-06-23T01:23:29.287-07:00Siste fra FRU LUNDE: FOR MYE KULTUR I OSLO?<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijjkkBP8kRM_vKuX7MYcaXjZnmrOgT_9LVrogpqVai2NbFagsPX4x1f4QH64jcirEH2pcIw83ai-U6n2tXTrO3TZ4arY55VhYf-9unov1Dqgqqt5ktlhALmV83NKDUIXuFhAZNCP0PV-g/s1600/IMG_9825.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 299px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijjkkBP8kRM_vKuX7MYcaXjZnmrOgT_9LVrogpqVai2NbFagsPX4x1f4QH64jcirEH2pcIw83ai-U6n2tXTrO3TZ4arY55VhYf-9unov1Dqgqqt5ktlhALmV83NKDUIXuFhAZNCP0PV-g/s400/IMG_9825.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5621306733570286882" /></a><div style="text-align: center;">Nå er det for mye kultur i hovedstaden!</div><div style="text-align: center;">Kritiker og teaterorakel Inger-Margrethe Lunde fyrer av en bredside mot Oslo Nye Teater i gårsdagens Aftenposten. </div><div style="text-align: center;">Hun mener at Oslos eget teater bare kan legge ned, for, sier hun </div><div style="text-align: center;">"TRENGER VI SÅ MANGE TEATRE?"</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Fru Lunde er en dame som like å skyte med kanon. </div><div style="text-align: center;">For ikke så lenge siden ville hun ta Jon Fosse ned fra sokkelen, en utkikkspost dramatikeren selv ikke hadde bedt om å bli satt på, men for fru Lunde er det noe galt med det meste.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">For mye kultur? For mye teater?</div><div style="text-align: center;">Ja, det begynner å bli en stund siden Aud Schønemann og Wenche Foss rula scenen på Oslo Nye, og de store strutsefjærmusikalenes tid er muligens forbi, men for mye kultur blir det aldri noen steder, selv ikke i kvinneskulpturparkbyen Oslo. </div><div style="text-align: center;">Nå svømmer Oslo Nye Teater upstream, det er for lite penger, for tight for dette Olsos eget teater. Men å legge det ned er vel en ganske dårlig løsning?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Så vidt jeg vet har publikum strømmet til i spilleperioden for The Producers, og Dickie Dick Dickens, to vellykkede og kritikerroste produksjoner, og reportoiret er variert og vel, kanskje ikke så Oslo-forankret, men dog, det er folk i salen, og det er det det handler om i vår money talks-verden.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Og hvor veien går videre vet bare teatersjefen.</div><div style="text-align: center;">Men jeg tror Catrine Telle vet å styre skuta på tross av hva fru Lunde spår.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ok, når har Jon Fosse klatret ned fra sokkelen og flytter inn i Grotten.</div><div style="text-align: center;">Så får vi bare håpe både for ham og Oslo Nye, at "mange kjem til å komma!"</div><div style="text-align: center;">Og at fru Lunde får en hyggelig sommer, og at det en gang i fremtiden kan komme noe positivt fra den kanten. Men for all del, for oss alle som driver med kultur, handler det om å være synlig, det gjelder selvfølgelig for fru Lunde også. Jeg forstår det!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Dette er min private blogg, så her mener jeg det jeg vil.</div><div style="text-align: center;">Og negative fru Lunder har vi nok av...</div><div style="text-align: center;">Herr Lunder også:-)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-652569289340036032011-06-20T23:59:00.001-07:002011-06-21T00:30:20.863-07:00LANDET MED DE NEDSLÅTTE BLIKK<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVD_sEPl7tpj4ONEGdIVu0nLMXFKxHT7FsVcV2LJR3IAJm1EMogccA1I5ONXjXkSMTk9qanCG27ZuvJJkRYsuydlV0LKXMVlIgVYz7Y3uj194qHn-843JVkv6NfFL5HN3Rgare47YpK9Y/s1600/DSC08923.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 300px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVD_sEPl7tpj4ONEGdIVu0nLMXFKxHT7FsVcV2LJR3IAJm1EMogccA1I5ONXjXkSMTk9qanCG27ZuvJJkRYsuydlV0LKXMVlIgVYz7Y3uj194qHn-843JVkv6NfFL5HN3Rgare47YpK9Y/s400/DSC08923.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5620565025473318578" /></a><div style="text-align: center;">I mitt eget fedreland føler jeg meg aldri så ensom som midt i en folkemengde.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">I Paris eller New York hender det stadig at du møter et menneskeblikk, i Norge, svært sjelden.</div><div style="text-align: center;">Norge er landet med de nedslåtte blikk, den private sfæres iskalde paradis.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">I går i nærbutikken skulle en ung dame hekte på handlevognen sin og fiske ut tieren hun hadde stukket inn i vognen. Hun hadde problemer, jeg sto like bak henne, jeg spurte:</div><div style="text-align: center;">Trenger du hjelp? Ingen reaksjon, jeg gikk litt tettere på henne, ville strekke ut en hånd.</div><div style="text-align: center;">Fremdeles ingen reaksjon, jeg var et stykke luft. </div><div style="text-align: center;">Damen rev og slet i vognen, ga opp, gikk ut av butikken, fremdeles uten å ta inn dette levende mennesket som sto mindre en 30 cm fra henne i køen for å få en handlevogn.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">På trikk og buss sitter folk og stirrer blindt fremfor seg, alt levende som beveger seg er ikke medmennesker, det er tom luft. </div><div style="text-align: center;">Ingen øyne møter dine, tomhet er det du møter i alles blikk i verdens beste land. </div><div style="text-align: center;">Over det hele ligger støyen av mennesker som snakker med usynlige mennesker i mobilene sine, babler i vei om livene sine i det offentlige rom, samtidig som de overser alt levende rundt seg. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">I New York forleden var det en fremmed dame som stanset meg på gaten og sa:</div><div style="text-align: center;">"Baby, you got the most beautiful green eyes"</div><div style="text-align: center;"> - du vet, som nordmann tror du umiddelbart at dette er noe lureri, at det står en langer på hjørnet klar til å stikke en kniv i deg, ikke sant?</div><div style="text-align: center;">Men det var bare det, 8 hyggelige ord fra ett fremmed menneske til ett annet, og dagen lyste opp, jeg gikk med litt lettere skritt oppover 5th Avenue. </div><div style="text-align: center;">Jeg var blitt sett som et levende vesen av noe annet levende. Det gjorde godt.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Det er mulig jeg er oversensitiv, det er mulig det er jeg som har en diagnose og ikke Norge.</div><div style="text-align: center;">Kanskje Norge er så farlig at det ikke lønner seg å se fremmede i øynene?</div><div style="text-align: center;">Jeg vet ikke?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Vi leter alle etter det mennesket, vårt eget utvalgte menneske vi kan stirre dypt inn i øynene.</div><div style="text-align: center;">Noen av oss er så heldige å ha funnet det.</div><div style="text-align: center;">Men før vi traff dette mennesket var det bare en i mengden.</div><div style="text-align: center;">Møtet ble utløst av to fremmede som valgte ikke å slå blikket ned.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Kankje ikke så viktig dette.</div><div style="text-align: center;">Men det er det jeg sitter og tenker på i dag.</div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-52537517474540834842011-06-20T09:20:00.000-07:002011-06-20T10:28:04.282-07:00SÅ MYE BEDRE FØR<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz3lBGDgop_FdGhtl3lXO0f7EROezu_h-7V6QmWDXrg68AUrTGuUO0F0coCEfSJG-Kz5SNwIslxqnSINwHEGRXavvnp1f9S0F6cbmAagWDv6BFsvteYfYnlWf53myHGEtEBHpRrRaC4b8/s1600/DSC01525.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz3lBGDgop_FdGhtl3lXO0f7EROezu_h-7V6QmWDXrg68AUrTGuUO0F0coCEfSJG-Kz5SNwIslxqnSINwHEGRXavvnp1f9S0F6cbmAagWDv6BFsvteYfYnlWf53myHGEtEBHpRrRaC4b8/s400/DSC01525.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5620339039077261666" /></a><div style="text-align: center;">Alt var mye bedre før, hører jeg av og til gamle mennesker sukke oppgitt.</div><div style="text-align: center;">Muligens blir jeg gammel selv en dag, kanskje vil jeg si, uff, alt var da mye bedre før?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ja, eller? Var ikke alt mye bedre før?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Før hadde vi ikke åpne homofile vi kunne mobbe, ingen negere vi kunne ønske dit pepperen gror, ingen samer som joiket oss i øret, ingen russiske mafiabosser vi kunne være redde for, ikke noe fjernsyn som spydde ut virkeligheten i stuene våre, ingen monsterflått eller allergi, ingen ulv som spiste sauene våre, ingen karristinkende muslimske naboer som kunne få oss til å gå fra konseptene, ingen nynazister (bare gamle) ingen kirurger som ville skjære i ansiktene våre, ingen Jan Thomas som løp etter oss med en Butox-sprøyte i manikyrert homohånd, ingen Siv Jensen som snakket til oss på radio eller tv om muslimske konspirasjoner, ingen skyhøy rente som kunne komme til å ta livet av oss, ingen e-coli-bakterie eller morderagurker, ingen livsfarlige bønnespirer eller genmanipilerte sauer, ingen kongefamilie som giftet seg med almuen, ingen rappere som sa stygge ord, eller spioner som sviktet landet vårt, vi hadde ikke et eget land en gang! </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Nei, alt var mye verre før, mye verre!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">For hør her: Når du døde, så bare døde du.</div><div style="text-align: center;">Du ble ikke lagt i en fryseboks, eller ble kontaktet av dine slektninger via Lisa Williams i et direkteoverført tv-show fra Oslo Konserthus, og når du sluttet jobben etter 50 års innsats fikk du en skarve gullklokke som ikke var ekte gull engang, (ingen gullforgyldt fallskerm til 8 millioner)og når du ble døpt fikk du et fjollete lite sølvkrus som tante Olga har fått risset navnet noen fremmede hadde gitt deg lenge før du hadde noen bevissthet om at du var født), og for ikke snakke om når du ble konfirmert fikk du bare en 5o lapp av bestefar, og en sparekonto i Bondebanken slik at familien kunne sette inn penger til du en gang skulle ta kjørekort eller kjøpe bil, tenk, så mye verre enn nå, når ungene får flunkende nye silikonpupper eller havseilbåt til konfirmasjonen, ja, alt var mye verre før, mye, mye verre.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ja, alt var verre før, den gangen alle snakket bare norsk, og et lingafonkurs var det hippeste du kunne få, den gang vi satt og sa: I am an apple! og Kvikk Lunsjen var dobbelt så stor som nå, og vi ble dobbelt så tjukke av å spise den, da ingen viste om asbest og Radar inesektsmiddel var den sunneste nektar, og appelsiner het sydfrukter og Hurtigruta var den eneste forbindelsen nordover, og Paris var en uoppnåelig drøm, og onani kunne føre til blindhet og lamme bein...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Det eneste som var bedre før er at alle var så jævlig fornøyde med å ha det så bra, den gangen vi ikke tenkte på at før før var det mye bedre, og lenge før før før, var det enda bedre osv...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ja, én ting til var bedre før. Det var lettere å lyve.</div><div style="text-align: center;">Men så kom Google, og så var helvete løs.</div><div style="text-align: center;">For nå kan du med et eneste tastetrykk motbevise at ingenting var bedre før.</div><div style="text-align: center;">Folk var sykere, levde kortere, spiste mer usunt, røykte og drakk, ja, levde som ville dyr.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Så neste gang jeg hører et gammelt menneske sukke:</div><div style="text-align: center;">Å, alt var mye bedre før!</div><div style="text-align: center;">Da skal jeg glefse:</div><div style="text-align: center;">Hva faen mener du med "før"?</div><div style="text-align: center;">Før iPad 2 eller iPhone4?</div><div style="text-align: center;">Eller mener du før Hurtigruta endelig kom fram til helvetes Kirkenes?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-49223466681366252412011-06-19T04:24:00.001-07:002011-06-19T04:37:28.001-07:00AKKURAT NÅ<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4lHW1Lk_T2-cj-FH54v7KXZJ491LGhQnn2QPeUZvkRVkgkNmQC4N6rYxdY5fXyhKxOpvtF1A_ivRGQhY4l2U0t6kw2mKWS6D9s3hvKR-HvKQeA74k7oosxxSBU_Kypm7H4YCO6KBxihk/s1600/IMG_0441.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4lHW1Lk_T2-cj-FH54v7KXZJ491LGhQnn2QPeUZvkRVkgkNmQC4N6rYxdY5fXyhKxOpvtF1A_ivRGQhY4l2U0t6kw2mKWS6D9s3hvKR-HvKQeA74k7oosxxSBU_Kypm7H4YCO6KBxihk/s400/IMG_0441.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5619890500723529058" /></a><div style="text-align: center;">AKKURAT NÅ springer valmuene ut, akkurat nå er det nok, sitte på en grønn benk, se de tomme stolene, benkene, der mennesker satt i natt, de kulørte lyktene, regnet som pisker mot rosene, gresset, løvetenner, sneiper og et gjenglemt vinglass, ekkoet av stemmer som henger igjen, latter, fryd, intime betroelser, ønsker, sladder, livet er ikke det verste man har...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">AKKURAT NÅ slår hjertet gode slag, verden er så langt unna, søndag i hagen, mer en nok, mer enn nok, jeg lar livet bare være det det er, mer enn nok, akkurat nå ligger gleden i det regntunge pæretreet, i de gule våte fredsrosene, i sandalene mine som trekker vann, kaffekoppen som vannes ut av regnet som ikke plager meg, akkurat nå, er jeg der jeg vil være, ingen ting å engste seg for dette livet - ikke i dag, regn og en strime lys bak skyene, snart Hellas, New York napper fremdeles i anklene, og høsten er om lenge, i et annet liv...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">AKKURAT NÅ, dette øyeblikket, mer enn nok, alt settes på vent i dag, ikke lese, ikke gjøre noe, bare sitte her, på denne grønne benken, under pæretreet, mens regnet høljer ned, akkurat nå, mer enn nok, kan ikke måles på børser, lykke, mer enn nok, nå logger jeg av, for nå begynner denne teksten å gå på tomgang, hvor mye kan man skrive om noe så flyktig som lykke, jeg stopper nå, før jeg får blod på tann...</div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-48659909180953250502011-06-16T23:44:00.001-07:002011-06-17T00:35:11.741-07:00TENK DET, HEDDA!!<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlkapwMeYDWmB0QbCQBvrnFKyezQXAO06gxafv5hzWEY2z53kjo3-afsC_7koctcOrc41c5yNSQIGULXayhA2FNAPQrlsdjjzj29WT44JwDITHUrBpL-6D-m-dK8KursrZwgQDZxtTF-M/s1600/DSC09267.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlkapwMeYDWmB0QbCQBvrnFKyezQXAO06gxafv5hzWEY2z53kjo3-afsC_7koctcOrc41c5yNSQIGULXayhA2FNAPQrlsdjjzj29WT44JwDITHUrBpL-6D-m-dK8KursrZwgQDZxtTF-M/s400/DSC09267.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5619076537063484082" /></a><div style="text-align: center;">Som dramatiker hadde jeg to urpremierer siste år, så jeg skal passe meg for å virke snurt eller fornærmet for at jeg ikke er nominert til noen Heddapris. Jeg vet ikke engang om jeg er blitt vurdert, eller om Heddajuryen har sett disse to stykkene. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">I de siste seks årene har jeg vært tilknyttet Nordland Teater, et teater som de mest snobbete og uvitende avskriver som et lille filleteater langt der oppe i nord, et sted det er kronglete å reise til, med flybytte og kuling, og tja - stort sett, men Nordland Teater er et teater som lager mye fint teater bl.a for barn og ungdom. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">For ikke så lenge siden hadde teateret et prosjekt som ble kalt "Kyss katta" - et prosjekt som utløste tre urpremierer (Søstrene Pommers Pannekaker - Julies Drøm og Kirsten og Connie) alle tre skrevet av dramatiker Silje Holtet. Andre som skriver for Nordland Teater er Stein Elvestad og undertegnede. </div><div style="text-align: center;">Jeg har skrevet forestillinger som "Eksil" "Den Svarte Grisen" og "Marilyn - Nobody's baby" for dette teateret, og ingen av disse har blitt anmeldt av hovedstadspressen, og så vidt jeg vet ikke blitt vurdert av Heddajuryen.</div><div style="text-align: center;">For det er svært vanskelig for teaterhusene i nord å få oppmerksomhet, og særlig vanskelig å bli anmeldt av andre enn den trofaste lokalavisen.</div><div style="text-align: center;"> </div><div style="text-align: center;">Ved min siste urpremiere fikk vi mail fra en av Norges største aviser hvor det sto "vi kan ikke komme, for det er to viktige premierer i Oslo i helgen" - mer i klartekst kan det vel ikke sies. For både for hovedstadspressen og tydeligvis Heddajuryen er alt som skjer i sentrale strøk viktigere enn det som skjer i provinsen. </div><div style="text-align: center;">Dette er ganske merkelig, for det er i provinsen det spilles mest ny norsk dramatikk, det er kortere vei til produksjon, skuespillerne er mange og begavede, men de synes ikke på samme måte som skuespillere i større byer, fordi de ikke har samme tilgang til film og tv-jobber, samt at de ikke blir anmeldt av riksdekkende aviser, og forblir derved lokale størrelser til glede for teaterets lokale publikum. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Det jeg reagerer mest på er Ida Lou's uttalelese om at "vi kan ikke gi pris til nok en versjon av Reisen til julestjernen!" Hvorfor ikke det? Er ikke Hedda en fagpris, en pris for enestående prestasjon på scenen? Om man gjør en strålende Sonja eller bestemor Skogmus, så teller ikke denne rolletolkningen fordi stykket ikke er politisk korrekt å like? </div><div style="text-align: center;">Og hvorfor, om teater for barn og ungdom skal være nytt og innovativt, leter ikke Heddajuryen der slike forestillinger finnes? Vi vet da alle at det ikke er på Oslo Nye eller Nationaltheatret nyskapingen av barneteater skjer? </div><div style="text-align: center;">Og hvorfor, når det hyles etter ny norsk dramatikk, kan ikke Heddaprisen innstifte en pris for nettopp det? </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Atter en gang er Nord-Norge underrepresentert i nominasjonene til Heddaprisen.</div><div style="text-align: center;">Så vidt jeg vet har HT og Beaivvas Sami Teahter fått hver sin pris, og Nordland Teater har blitt nominert to ganger. Teateret Vårt har fått pris og er i år nominert sjette år på rad, og i fjor fikk SOF pris for fokus på ny norsk dramatikk, men Nordland Teater som i samme periode spilte like mye av samme kategori ble ikke vurdert eller nominert. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg mener at så lenge ikke alle teatre i Norge blir likestilt, blir vurdert og anmeldt, er det vanskelig å ta pulsen på norsk teater. Og så lenge en premiere i Oslo er viktigere enn en premiere i Mo i Rana, vil vi bli stående på stedet hvil.</div><div style="text-align: center;">Jeg skatter Ida Lou som en reflektert og vidtfavnende journalist, og jeg håper hun, i kraft av å være jurymedlem i Heddaprisen, vil gjøre noe med dette. </div><div style="text-align: center;">Selvfølgelig vet jeg at dette handler om penger, at det er dyrere å farte opp til Nord-Norge flere ganger i året enn å kjøpe en billig Norwegian-billett til Bergen eller Stavanger, men om Heddaprisen skal ha troverdighet som seriøs teaterpris må mer ressurser settes inn slik at alle vurderes på lik linje. </div><div style="text-align: center;">Og det står ikke på vilje fra oss i provinsen.</div><div style="text-align: center;">Nå har Haugesund Teater brukt opp Pia Haraldsen-trikset, dere vet, da hele Oslopressen dro hals over hode for å bivåne en Romeo og Julie-premiere der den stakkars catwalk-kjendisen hadde syv replikker...</div><div style="text-align: center;">Selvfølgelig kan HT, Nordland Teater og Beaivvas Sami Teahter legge alle premierene sine til Oslo, men det ville jo være et brudd på statuttene...</div><div style="text-align: center;">Uff, dette langstakte landet, men "der det meste er nord" - for å sitere poeten.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-69062889372538804552011-06-16T00:06:00.001-07:002011-06-16T00:46:14.064-07:00SOM MED EN PISTOL MOT TINNINGEN<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkBEBbAxtiaj40PwlDpiPmzWv_7nXZOM5jivZ6q8eoA3C6kzgGI9Hs-9khJFAhjMN1qCldunXGDs5Ilae9sKpOtea6m31Qwl_fDItUv29NqfI6iN6fsQsgGI1tlaKVXRvKTGmQ0KxZjY4/s1600/DSC02952.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkBEBbAxtiaj40PwlDpiPmzWv_7nXZOM5jivZ6q8eoA3C6kzgGI9Hs-9khJFAhjMN1qCldunXGDs5Ilae9sKpOtea6m31Qwl_fDItUv29NqfI6iN6fsQsgGI1tlaKVXRvKTGmQ0KxZjY4/s400/DSC02952.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5618711286182496482" /></a><div style="text-align: center;">Ofte, når jeg hører på nyhetene, får jeg følelsen av å ha en pistol mot tinningen.</div><div style="text-align: center;">Her en noen dialogsnutter fra siste agurk-uker:</div><div style="text-align: center;">(Siden jeg er dramatiker har jeg skrudd litt på dramaturgien, og gitt journalistene litt større ordforråd)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Hallo?</div><div style="text-align: center;">Hallo!</div><div style="text-align: center;">Hvorfor var ikke Telenorsjefen hjemme da mobilnettet lå nede?</div><div style="text-align: center;">Han var i Danmark.</div><div style="text-align: center;">Hvorfor det?</div><div style="text-align: center;">Han feiret en venn som fylte 50 år?</div><div style="text-align: center;">Hvorfor?</div><div style="text-align: center;">Fordi han var invitert. (for faen)</div><div style="text-align: center;">Men hvorfor var han ikke hjemme?</div><div style="text-align: center;">Han var i Danmark!</div><div style="text-align: center;">Skal ikke en sjef være hjemme når KATASTROFER inntreffer?</div><div style="text-align: center;">Jo, men nå var han altså i Danmark!</div><div style="text-align: center;">Hvorfor var han det?</div><div style="text-align: center;">Det har jeg sagt!</div><div style="text-align: center;">Men skulle han ikke ha vært hjemme?</div><div style="text-align: center;">Muligens, men nå var han altså ikke det!</div><div style="text-align: center;">Vil dette få følger? Må sjefen gå?</div><div style="text-align: center;">Nei, det tror jeg slett ikke!</div><div style="text-align: center;">Hvorfor ikke det?</div><div style="text-align: center;">Vi fant jo ut av det.</div><div style="text-align: center;">Men er ikke dette sjefens skyld? Er han ikke ansvarlig for dette?</div><div style="text-align: center;">Nei, det er han ikke.</div><div style="text-align: center;">Å? Er det lederproblemer i Telenor?</div><div style="text-align: center;">Nei.</div><div style="text-align: center;">Hvorfor ikke?</div><div style="text-align: center;">Jeg forstår ikke spørsmålet...</div><div style="text-align: center;">Kilkk.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">(Konklusjon: Sjefer må aldri reise noen steder, og vi får penger igjen for den perioden telefonen ikke virket)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">*</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Hallo?</div><div style="text-align: center;">Hallo!</div><div style="text-align: center;">Er det nå slik at dere råder folk til ikke å spise morderagurken?</div><div style="text-align: center;">Nå er det ikke vi som har kaldt agurken for morderagurk.</div><div style="text-align: center;">Men er ikke agurken farlig?</div><div style="text-align: center;">Det vet vi ikke!</div><div style="text-align: center;">Men dere mener at det er den tyske agurken som er farlig?</div><div style="text-align: center;">Det har vi ikke sagt!</div><div style="text-align: center;">Hva med bønnespirer? Råder dere folk til å unngå dem?</div><div style="text-align: center;">Vi råder bare folk til å vaske hendene før de lager og spiser mat.</div><div style="text-align: center;">Hvorfor snur dere nå, i går var agurken smittekilden?</div><div style="text-align: center;">Det har vi ikke sagt!</div><div style="text-align: center;">Hva er det eksakt dere sier da? Dere kan ikke hoppe fra agurk til bønnespirer?</div><div style="text-align: center;">Vi jobber med saken, agurken er sjekket ut av saken.</div><div style="text-align: center;">Ok, da er det altså bønnespirene?</div><div style="text-align: center;">Det vet vi som sagt ikke!</div><div style="text-align: center;">Hvem kan stilles til ansvar for dette?</div><div style="text-align: center;">Jeg forstår ikke spørsmålet...</div><div style="text-align: center;">Klikk.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">(Konklusjon: Agurken er foreløpig sjekket ut av saken)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">*</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Hallo? Er det NRK-sjefen?</div><div style="text-align: center;">Ja, det er det.</div><div style="text-align: center;">Hvordan kunne dere la TV2 snappe OL-rettightene rett foran nesen på dere?</div><div style="text-align: center;">Vel, nå var det vel ikke akkurat slik det foregikk.</div><div style="text-align: center;">Men TV2 fikk dem?</div><div style="text-align: center;">Ja, det gjorde de. Gratulerer til TV2.</div><div style="text-align: center;">Og nå vil du sitte med hendene i fanget å se på at P4 snapper radiorettighetene?</div><div style="text-align: center;">Ha ha, nei, det vil jeg ikke.</div><div style="text-align: center;">Men hva tenker du å gjøre da?</div><div style="text-align: center;">Dette er et for stort spørsmål til at jeg kan gi deg et vettugt svar på stående fot.</div><div style="text-align: center;">Vil dette svekke NRK som allmennkringkaster?</div><div style="text-align: center;">Det vet jeg ikke:</div><div style="text-align: center;">Vil dette få følger for deg som sjef?</div><div style="text-align: center;">Det tror jeg ikke. NRK har er bredt tilbud til sine seere.</div><div style="text-align: center;">Men ikke OL?</div><div style="text-align: center;">Ikke OL, ikke de to neste i alle fall.</div><div style="text-align: center;">Klikk!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">(Konklusjon: Vi får ikke OL, men kan stirre på hurtigruten i 5 og et halvt døgn)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">*</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Hallo?</div><div style="text-align: center;">Oh shut your face motherfucker!!!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Det er Franz Kafka!</div><div style="text-align: center;">Who cares?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-52970009474436073982011-06-15T00:50:00.001-07:002011-06-15T01:23:46.409-07:00SNOBB<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWglS1gQ0pmLu7lnj6_q5-igsjdrE2SwkLcWpAeRXIqiKJP123zGqPquF-3GndHDdVpks9JPDQI5jJZ7SrMJX13I9n0D6TE72WGGOQaGkpNa5oklyePimT0uSMYoYpputqwpuM2eSxB6k/s1600/IMG_0171.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWglS1gQ0pmLu7lnj6_q5-igsjdrE2SwkLcWpAeRXIqiKJP123zGqPquF-3GndHDdVpks9JPDQI5jJZ7SrMJX13I9n0D6TE72WGGOQaGkpNa5oklyePimT0uSMYoYpputqwpuM2eSxB6k/s400/IMG_0171.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5618351187333138866" /></a><div style="text-align: center;">Jeg hater å si det, men jeg er en snobb.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg ser ikke på Hotel Cæsar, leser ikke Se&Hør, jeg er opptatt av at kunst skal være god.</div><div style="text-align: center;">Når alle snakker om en god roman som jeg bare MÅ lese, styrer jeg unna, og når de fleste faller i staver over en ny tv-serie zapper jeg til NRK2 og ser heller en dokumentar om oljeindustrien i Iran, skjønner? Ja, jeg er en snobb.</div><div style="text-align: center;">Jeg leser ikke bøkene til Frid Ingulstad eller Unni Lindell, jeg ser smale filmer, styrer unna de store Holywoodproduksjonene, jeg ser de smale produksjonene på Broadway, sitter ikke i salen og sipper til Billy Elliot, slett ikke, for jeg liker å smykke meg med å ha egen smak, jeg er individulist, jeg er ikke lettkjøpt, biter ikke på alle nymotens trender og fjas.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Når mine kolleger snakker stadig lavere på scenen, snakker jeg høyere, når det er in å like Jon Fosse, hater jeg ham. Og når det ikke er comme il faut å like Ibsen, lepjer jeg i meg mesteren i store slurker, mesker meg med Brand og Lille Eyolf, for det handler tross alt å gå mot strømmen, styre unna bermen, ikke sant? </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Og når jeg møter svært kjente mennesker, later jeg som jeg ikke aner hvem de er, for ingen må tro at de bare kan komme her, og når jeg får en kompliment snur jeg ryggen til, prøver å spille uberørt, late som om jeg ikke bryr meg...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Men innerst inne er jeg livredd, redd for ikke å strekke til, engster meg for at den teksten jeg sitter og baler med nå bare er noe dritt, at rollene skal utebli, at jeg stinker, at det siste toget har gått, at jeg egentlig er for feit, at jeg er for stygg, at folk ler bak ryggen min, at ingen vil jobbe med meg lenger, at jeg fornærmet sjefen ved landets største teater på festen i går, at jeg er for arrogant, for høy og mørk, at jeg synger surt, at stemmen min ikke bærer, at jeg ikke skulle sagt ja til 24 episoder realityfjernsyn, at spillefilmen jeg nettopp er ferdig med skal falle mellom to stoler, at, ja, stort sett - jeg er redd for det meste.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">For innerst inne, langt bak hjertet, har jeg en minnebok hvor jeg samler alle de fine tingene mennesker sier til meg. Fine ord, ros, hyllester, at jeg er flink, modig osv...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg tar ikke denne minneboken fram så ofte, men når det kniper, når et røyner på, kan det også hende at jeg tar fram den fysiske minneboken også, den store, med utklipp, kritikker og bilder, leser meg gjennom rosende omtaler, ok, noen nederlag, men stort sett fine ord, pene suksesser.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg rødmer når jeg skriver dette, for snobber gjør ikke slikt.</div><div style="text-align: center;">Snobber som meg samler ikke på noe, leser ikke kritikker, kneiser med nakken når noen kommer med ros, later som alt er greit selv om gulvet skjelver og verden rakner.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Vel, i det siste har denne snobben snobbet en smule ned.</div><div style="text-align: center;">Med store oppgaver kommer ydmykhet, ettertanke og stillhet.</div><div style="text-align: center;">Ja, i dag blar jeg i minnebøkene, nå rett før åtte ukers sommerfri.</div><div style="text-align: center;">Og, jeg tenker, alt dette, og hvorfor var jeg ikke glad?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Fra nå av skal jeg være åpen, titte litt på Hotel Cæsar, finne ut hva Frid Ingulstad skriver, ta en tur på en paljettmusikal, kanskje lese en bok av Lindell, boikotte Litteraturhuset, lete etter mindre snobbete steder enn de jeg vanligvis oppsøker.</div><div style="text-align: center;">Kanskje til og med innrømme at jeg skal på flesketur til Sverige i morgen.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-78548494200345923112011-06-14T06:04:00.000-07:002011-06-14T07:17:28.320-07:00JEG GIKK EN TUR PÅ STIEN.<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgsTQ1JSO7PkW-JjTL4Kx9HmWKC01qYGqT1a5EiEW3n8GJJSVDBut6MAaE8DNxlywWBxgwICPGuQ4z-SFTj8yEeM8pwtrmfcj_zKhnzwWOzjSmzwI5KqMmel5cDYgqlw-UjQS7UbQvcEE/s1600/IMG_8468.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 299px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgsTQ1JSO7PkW-JjTL4Kx9HmWKC01qYGqT1a5EiEW3n8GJJSVDBut6MAaE8DNxlywWBxgwICPGuQ4z-SFTj8yEeM8pwtrmfcj_zKhnzwWOzjSmzwI5KqMmel5cDYgqlw-UjQS7UbQvcEE/s400/IMG_8468.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5618061173080624642" /></a><div style="text-align: center;">Det med skogen som det er med kirken. </div><div style="text-align: center;">Mange vil at den skal være der, men svært få bruker den. </div><div style="text-align: center;">I dag har jeg vært på befaring i den meget verneverdige Ekebergskogen, et trist syn, om du ikke medregner utsikten. </div><div style="text-align: center;">Gjengrodde stier, søle, søppel, kondomer, ølbokser, og masse sure joggere som løper som gale med sølespruten etter seg, gallsure (som vi sier nordpå) kvinner og menn som ikke engang hilser der du redder deg unna i siste liten inn i busker og kratt.</div><div style="text-align: center;">Nordmenn skal hilse i verneverdige skoger, det vet da alle?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ja, jeg skjønner ønsket om uplettet skog, om oaser tett ved byen som ikke er shinet og frisért etter alle kunstens regler. </div><div style="text-align: center;">Men kjære vene, Oslo er vel en av de hovedstedene i verden som har mest skog rundt seg. </div><div style="text-align: center;">Så hva er problemet? Er det kjekkas Ringnes? Jeg tror det.</div><div style="text-align: center;">Man betviler hans kunstsmak. </div><div style="text-align: center;">Ja, jeg har selv sett hans skrevende Kate Moss utenfor Folketeateret, </div><div style="text-align: center;">og ja, kall det gjerne kitsj. </div><div style="text-align: center;">Ringnes er en rappkjefta kjekkas, og han har i tillegg begått den største synd av alle synder du ikke må begå i Norge, han har tjent penger, mange penger. </div><div style="text-align: center;">Og ikke nok med det, "kvinneparken" har terget på seg feministene, nei, jeg tror ikke feministene er en homogen gruppe sure kjerringer, men noen har anklaget gründeren for de verste ting, at han f. eks er kvinnefiendlig, vel og huff.</div><div style="text-align: center;">Kjente og ukjente kvinner tar nå denne skogen sterkt i forsvar, det er Facebookgrupper og folk truer med å forlate SV på grunn av dette. Så norsk, så lite...</div><div style="text-align: center;">Av og til tenker jeg at man burde sette en lapp på Norge med teksten:</div><div style="text-align: center;">"Ikke rør!"</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Det er som med Operaen, med Gardermoen, Munchmuséet, lyntog, alt nytt, folk skriker seg hese "nei, nei, nei, vi vil at alt skal være som det er!" </div><div style="text-align: center;">For vi liker ikke at noen kødder med landet vært, vi liker ikke at noen forandrer reklamen til Norsk Melkesjokolade eller setter nakne kvinner i veikanten. </div><div style="text-align: center;">All kunst skal sikkerhetsklareres av fagjuryer i konkuranser, for så å bli takket nei til, og så til slutt plasseres ytterst i havgapet der ingen ser den. </div><div style="text-align: center;">For vi er en nasjon som egentlig ikke liker kultur. </div><div style="text-align: center;">Her hos oss er kulturen den dyre glasuren på kaken som bæres inn etter middagen når alle er stappmette og leie, og sitter og halvsover under kulturinnslaget som toppen må vare i femten minutter, og helst være så tannløst at det ikke støter noen.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Det er mye mulig at Ringnes har dårlig smak, at kunsten ikke holder høy nok kvalitet, at skulpturene heller skulle vært nakne menn med pil og bue, eller hagenisser eller dådyr, hva vet jeg? Men kjekkassen i lia gjør ihvertfall noe, og det er mer enn hva man kan si om de fleste pengemenn og pengekvinner i dette landet.</div><div style="text-align: center;">Men det rare er at når Rimi-Hagen skjenker oss enda et storsenter i skogkanten ved boligfleltet er det ingen som reagerer. Og når sant skal sies, så har jeg ad omveier hørt at Rimi-Hagen ikke er så opptatt av nakne damer. Særlig ikke i skogen.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-21437584610690301892011-06-07T23:27:00.000-07:002011-06-08T00:08:31.165-07:00TO TANKER I HODET, TI KNIVER I HJERTET.<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDC7X-iLRFfgxD_PKOqsPSrHYBRIKL1arX7fY7jsLLD4SpwalEdpThwpJ8VgBPuZ7VnI-VN6KO7B9xoEjmkU2NZDtFMmXb3fxVW2syWa2QcPZv8eR63gOYwp54cgXI0LLdx9nrAtC4szw/s1600/DSC01937.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDC7X-iLRFfgxD_PKOqsPSrHYBRIKL1arX7fY7jsLLD4SpwalEdpThwpJ8VgBPuZ7VnI-VN6KO7B9xoEjmkU2NZDtFMmXb3fxVW2syWa2QcPZv8eR63gOYwp54cgXI0LLdx9nrAtC4szw/s400/DSC01937.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5615732552501656450" /></a><div style="text-align: center;">Jeg kunne godt latt være å hisse meg opp over det kulturminister Huitfeldt sa i et intervju i går, noe om at "menn burde lære av kvinners evne til å ha to tanker i hodet samtidig" - gjesp, hvor mange ganger har vi hørt akkurat den, og i går syntes jeg det ikke var så festlig lenger.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">For en slik uttalelse er krenkende og diskriminerende. </div><div style="text-align: center;">Mange av oss menn evner å ha mer enn to tanker i hodet samtidig, og vi er dritt leie av slike karakteristikker. Hvorfor?</div><div style="text-align: center;">Jo fordi vi er mennesker som forholder oss til andre mennesker, også kvinner, og vi kaller ikke kvinner nedsettende ting lenger. </div><div style="text-align: center;">Vi sier ikke "støkke" eller "berte" lenger, og vi bruker ikke zologiske termer som "rype" "sugge" "gås" eller "røy" lenger - vi prøver å ha respekt for mennesker, vi driter simpelten i at kvinner er kvinner, vi velger å kalle dem for det de er, mennesker, våre likeverdige venner eller venninner om du vil.</div><div style="text-align: center;">(Og nå tenker du sikkert; Skal jeg takke nå? Drit i det!)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Kulturministeren hevder at hun kjemper for likestilling, ok? </div><div style="text-align: center;">Det at hun kommer med denne gamle billige onelineren bekrefter at hun atter en gang gjør kjønn til et problem, en barriere som mange av oss har klatret over for mange år siden. </div><div style="text-align: center;">Vi, som synes det er helt ok at våre venninner tjener mer enn oss, som ikke har problemer med å ha kvinnelige sjefer, som til og med tar våre kvinnelige sjefer i forsvar når enkelte fossilmenn mumler "bitch" når sjefen er handlekraftig og bruker samme metoder som er helt legitime for mannlige sjefer å bruke.</div><div style="text-align: center;">Vi, som har kvinnelige venner som lager spillefilm, som trøster dem når andre kvinner kaller dem dårlige mødre fordi de reiser fra ungene sine for å virkeligegjøre sine kunstneriske prosjekter, som sier, "ikke bry deg om det, ungene dine er glad i deg og du i dem, så la de drittkjerringene mene og tro hva de vil!" </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">På grunn av min seksuelle legning, yes baby og ha ha, blir jeg ofte invitert på venninnekvelder, eller jenteparty, og jeg sitter av og til og hører på jammer om menns utilstrekkelighet, deres manglende evne til empati, fortåelse for sine koner, deres ynkelige bidrag i hjemmet osv.</div><div style="text-align: center;">Og jeg tenker, da har du vel havna med feil mann da, selv om jeg hører at "han var så lekker, så sexy i begynnelsen, men nå er jeg ikke så sikker lenger" og alltid avsluttes dette med det gamle refrenget "jeg trenger litt mer plass!!!"</div><div style="text-align: center;">Og jeg sier: "Men så ta plass da, eller så kommer du deg ut av dette grusomme forholdet!"</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ok, så kommer regla, gjerne etter noen glass chablis.</div><div style="text-align: center;">"Han er ikke i stand til å treffe skittentøykurven, han vasker aldri opp, når han vasker gulvet, slurver han, han bretter ikke tøyet sitt, han bare slenger det rett inn i skapet, han klipper gresset, men raker det ikke sammen, det blir liggende i hauger på plenen til neste helg, han tror at han kan blidgjøre meg ned noen skarve roser, han vet at han ikke skal gi meg sjokolade, jeg har så lett for å legge på meg, han blir med til moren min bare for å glede meg, ikke fordi han bryr seg om henne, han liker egentlig ikke at jeg jobber så mye, og unnskyld meg, det er ikke likestilling (som enkelte menn tror) å holde opp døren for en kvinne..."</div><div style="text-align: center;">Til slutt: "Å hold flabben, du er homo, du aner ingenitng om dette!"</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Av og til lurer jeg på hva kvinner vil ha.</div><div style="text-align: center;">En helautomatisk vaskemaskin som ser ut som Brad Pitt?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Selv har jeg levd med den samme mannen i mer enn 15 år, og mitt store prosjekt har vært å beholde ham akkurat som han var det øyeblikket jeg så ham for første gang, da han kom inn i rommet og tiden sto stille. </div><div style="text-align: center;">Selvfølgelig er det en del ting han gjør som ergrer meg veldig.</div><div style="text-align: center;">Men prøve å forandre ham? Nei!</div><div style="text-align: center;">Da ville han jo ikke være seg selv lenger, og slett ikke den jeg falt for en gang.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Til slutt en liten anekdote:</div><div style="text-align: center;">En mannlig heteroseksuell venn av meg havnet i trøbbel med den kvinnelige sjefen sin.</div><div style="text-align: center;">Hun sa: Dette kan du ikke forstå fordi du er mann!</div><div style="text-align: center;">Han svarte henne:</div><div style="text-align: center;">Jeg er mer kvinne enn du noen gang kommer til å bli!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Tre tanker i hodet?</div><div style="text-align: center;">Kjønn er ikke en barriere, det er en mulighet.</div><div style="text-align: center;">Vår eneste mulighet.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-67533428665558889062011-06-07T00:45:00.001-07:002011-06-07T01:25:51.302-07:00ULV ULV ULV!<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0wj9thrIkG4ii_UvyfLh00QwrbnPg61qei3W0behX-xb2A2XrjZjQ0WitwLLQp2ixI102Ln9LT6oWzpcYUsFNGN1pxp2UDUIlNgnNO1c9aqGLjoVfZ_CrsWlkqUmIsLfzp0Yu7v9da9s/s1600/DSC02933.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0wj9thrIkG4ii_UvyfLh00QwrbnPg61qei3W0behX-xb2A2XrjZjQ0WitwLLQp2ixI102Ln9LT6oWzpcYUsFNGN1pxp2UDUIlNgnNO1c9aqGLjoVfZ_CrsWlkqUmIsLfzp0Yu7v9da9s/s400/DSC02933.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5615381760316542386" /></a><div style="text-align: center;">I går var det unntakstilstand i kongeriket igjen! </div><div style="text-align: center;">Køene foran minibankene snodde seg rundt hjørner, i gater og streder, folk stanget i verste rasjoneringsmerke-ånd, og verden kunne stanse når som helst, alle bankterminaler, nettbanker og betalingskort ville være nada verdt om få timer. </div><div style="text-align: center;">Selv tenkte jeg i beste Mark Twain-ånd</div><div style="text-align: center;"> "De fleste bekymringer i livet mitt ble det aldri noe av" - jeg gikk rolig forbi alle køer, fordi jeg som katastrofefobimenneske visste at jeg hadde mat nok hjemme, samt noen sedler stukket inn under madrassen. </div><div style="text-align: center;">Men i dag er det altså ingen bankstreik, morderagurken har ikke tatt liv av oss, og monsterflåtten og terror-marihøna som skulle knaske i seg husene våre glimrer med sitt fravær, ok, Siv Jensen ligger med brukket rygg etter ulykkelig fisketur, og barnehagedekningen er dagens headline. Riktignok pusser Carl I Hagen lakkskoene for evt innstepp i valgkampen, men nyhetene er slunkne på "the day after" her i furet værbitt.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Man trenger ikke skrolle seg nedover norske nettsider mer enn en gang i døgnet, for det er et lite land vi lever i, og de virkelige store nyhetene er svært få. </div><div style="text-align: center;">Og utover dagen går de samme sakene som hakk i plata.</div><div style="text-align: center;">Da Valla/Yssen saken i sin tid nådde nyhetsbildet sa Eva Joly "dette ville fått ett eller i beste fall to oppslag i franske aviser, så ville saken vært over!" Og vi hatet henne for det, denne besservisser aupairen som tror hun skal bli president for De Grønne i Frankrike, som at på til tok seg den frihet å le litt av den norske pressens hysteria.</div><div style="text-align: center;">Men hun hadde rett. Den norske pressen er hysterisk, mer enn hysterisk.</div><div style="text-align: center;">En fjær blir til ti høns, for ikke å si kalkuner. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg jobber, som noen av dere vet, innen kulturen, og apropos kultur, den norske pressen er ikke så opptatt av selve kulturen, men den er veldig opptatt av profilerte kulturarbeidere, les kjendiser. For hva har en norsk urpremiere å stille opp mot at Pia Tjelta har kjøpt en ny veske fra Luis Vuitton, eller at Henriette Lien skal overta som programleder for "Fangene på fortet"?</div><div style="text-align: center;">Selv kulturavisen Dagbladet presterer å legge ut nærbilder av Jennifer Anistons appelsinhud, eller partybilder av prinsessesøster Pippa Middelton, men makter ikke å anmelde forestillinger som ligger for langt unna Spikersuppa, på grunn av (etter eget sigende) mangel på økonomi.</div><div style="text-align: center;">Feil, feil, en nyhet er ingen nyhet om ikke en kjendis er involvert, og uten kjendiser på rollelisten kommer ikke avisen. Når Pia Haraldsen til alles forskrekkelse skulle spille litt Shakespeare på lille Haugesund Teater hadde plutselig hele pressekorspet råd til å sette seg på flyet over fjellet, så WTF, det er dette det handler om...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Så jeg tror ikke på det som står i avisen lenger, jeg leser dem ikke.</div><div style="text-align: center;">Og jo større bokstavene på forsidene er, jo mer slapper jeg av, for jeg vet at det handler om å bli sett og hørt, og alle vi som står på scenen vet at jo høyere du roper, jo mindre hører folk etter. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Apropos agurker, vi har så vidt gått inn i høysesongen for agurker.</div><div style="text-align: center;">I sommer skal vi passe oss for:</div><div style="text-align: center;">Monsterflått. Morderagurker. Internasjonale bander som venter på OSS i utlandet.</div><div style="text-align: center;">Og selvfølgelig de farlige UV-strålene.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Den eneste nyheten som har gjort inntrykk i år, har vært, for meg, to små jenter med årets første blåveis avbildet i Asker og Bærum Budstikke. Den gjorde selvfølgelig ikke særlig store utslag på verdens børser, men Gud som den varmet.</div><div style="text-align: center;">Ok, nå sier de på P2 at mange barnehager må legge ned!</div><div style="text-align: center;">Vi er i gang!!!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">(Hvorfor jeg har lagt ved dette bildet av en orange scooter? Hvem vet?)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-58569261453310597972011-06-05T23:51:00.000-07:002011-06-06T00:37:05.904-07:00ORD SOM FALLER<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5KLphwXUzdHZBGLaJk_yUKm-NnrZtcELqycDkrR3iScNjE5MbR_v-j6WszmNfgoZ3oCxSx1xIAAi8gWSSwHIycUimyAExeqQGNH3sNb2cizwLgInUaH3i3rmcCynyU_G5QuQZjyGFX5k/s1600/DSC01945.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5KLphwXUzdHZBGLaJk_yUKm-NnrZtcELqycDkrR3iScNjE5MbR_v-j6WszmNfgoZ3oCxSx1xIAAi8gWSSwHIycUimyAExeqQGNH3sNb2cizwLgInUaH3i3rmcCynyU_G5QuQZjyGFX5k/s400/DSC01945.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5614997348012077074" /></a><div style="text-align: center;">Jeg blir mer og mer sikker på at jeg ikke makter å bo i dette landet lenger.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">I går skrev en "venn" av meg på Facebook:</div><div style="text-align: center;">"Den somaliske kjerringa setter søppelet utenfor døra, det stinker i vår oppgang! </div><div style="text-align: center;">Hva er det med disse våre nye landsmenn?" Hvorpå en venn av henne straks repliserte med:</div><div style="text-align: center;">"De somaliske kvinnene er slik. Det må vi bare innse, og det smerter at det er våre skattepenger de grafser til seg!" Jeg la til denne kommentaren:</div><div style="text-align: center;">"Om dama hadde vært fra Fredrikstad, ville du ha skrevet: Hva er det med folk fra Fredrikstad?" </div><div style="text-align: center;">Og så slettet jeg henne som "venn"...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ja, jeg blir mer og mer sikker på at jeg ikke orker dette landet lenger. </div><div style="text-align: center;">Og nå tenker du sikkert, kan du ikke bare pakke deg vekk da, du som ikke setter pris på at du lever i verdens beste land, du som ikke forstår at muslimer og lignende vesener er i ferd med å ødelegge dette landet som en gang var vårt, kongeriket som smulder i hendene våre mens vi sitter maktesløse og ser på.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ja, jeg har hørt visa om at alt var bedre før, den gangen vi alle var nordmann, hvite og pene i tøyet, da vi sa "De" og "Vedkommende" til hverandre, da butikkene stengte klokken ett lørdag ettermiddag, og kongeriket var stengt til klokken åtte mandag morgen, da trikkeføreren het Syversten og ingen hadde rastafletter, da læreren het "frøken" og alle var snille mens flagget vaiet i vind og sommeren aldri tok slutt. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg kommer rett fra USA, fra New York City, byen der alt er mulig, der det ikke spiller noen rolle hvor du kommer fra, der drømmer er til for å bli virkelige, der svart og hvitt ikke spiller noen rolle lenger bare du bidrar, der de som ikke er fra USA (og det er nesten alle) er jevnt fordelt i alle samfunnslag, der ikke bare svarte kjører trikken, vasker gulvene våre, der de homoseksuelle innehar maktposisjoner og jødene har mistet grepet i Brooklyn, og Queens ikke lenger bare er bebodd av puertoricanere, italiener eller grekere, der folk sier "have a nivce day" eller "so nice talking to you" etter et kort møte, og smilet aldri sitter langt inne, i landet som står på randen av økonomik sammenbrudd, men tross dette holder humøret oppe.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Selv om det er mye rart i USA, har landet fostret noen av de brighteste hjernen i verden, der sak kan diskuteres uten at alt blandes i ei stor gryte som her hjemme, her et helt kontinent lastes for at én enkelt kvinne ikke makter å legge søpla i riktig dunk.</div><div style="text-align: center;">New York City's befolkning har forstått noe viktig; ingenting eller ingen er det det ser ut til å være ved første øyekast, og høflighet og åpenhet er limet som holder byen sammen. </div><div style="text-align: center;">Der vi fleste nordmenn er skeptiske som utgangspunkt, er New Yorkerne åpne, avventende, </div><div style="text-align: center;">til det motsatte er bevist. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Så tanken om et grønt kort og utsikter til jobb i det store eplet frister.</div><div style="text-align: center;">For jeg liker ikke dette landet lenger, jeg liker ikke oss som bor i det.</div><div style="text-align: center;">Hele oppveksten fikk jeg høre: "Spis opp maten din, tenk på de sultne barna i Afrika!"</div><div style="text-align: center;">Og jeg er et menneske som kjenner vekten av ord, ordenes betydning.</div><div style="text-align: center;">Vårt land er tuftet på kristne verdier, og selv om jeg ikke er kristen selv lever jeg etter dette ene budet: "Alle mennesker er like mye verdt"</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Så til alle dere som slenger ut nedlatende ord og statuser med rasistisk innhold.</div><div style="text-align: center;">Fra nå av er mitt hat til dere personlig, siden hat tydligvis det eneste dere forstår.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-34258761853363134192011-06-03T06:00:00.001-07:002011-06-04T11:07:14.186-07:00SMILE, HOW ABOUT A SMILE SIR?<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjO9G8QqgPpbXnqXYTy8B58acE-kY-PJh5g3WAWDproow6PUbhXWorxDqQ8d6LIdslILK1YtxMD7h0bdfJtAFC-IHbcFxb76CggzV4Ds31kUlXQ5iFbKZqnJrlLLzJfRYSDQFux_Zp3q74/s1600/DSC01011.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjO9G8QqgPpbXnqXYTy8B58acE-kY-PJh5g3WAWDproow6PUbhXWorxDqQ8d6LIdslILK1YtxMD7h0bdfJtAFC-IHbcFxb76CggzV4Ds31kUlXQ5iFbKZqnJrlLLzJfRYSDQFux_Zp3q74/s400/DSC01011.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5613978562725158642" /></a><div style="text-align: center;">Du vet, travle lille du, viktige du, som skal på et møte, som har så mye å gjøre, så dårlig tid, du, som ikke rakk å ta med deg paraplyen, som blir våt i regnet, du, som tok feil sko på bena i dag, som glemte å spise, du, med det lave blodsukkeret, du, med den skarpe rynken i panna, som haster avsted langs fortauet, som ikke ser ned eller opp, bare rett frem, videre, som ikke ser at rosene har sprunget ut, kjenner at luften er frisk i dag, hører at fuglene kvitrer på en mer optimistisk måte, som skal noe, videre, til noe enda viktigere, ja du, eller jeg, som ikke ser mannen på trappa med den grønne plastveska, bæreposene, de skitne sokkene, sandalene, det furete slitte ansiktet, de råtne tennene, livet som tok en annen retning uten at han merket det, husker ikke lenger dagen det skjedde, dagen livet snudde og sendte ham til denne dagen da han sitter på en trapp med en utstrakt hånd og et fremmed menneske blandt millioner andre fremmede mennesker passerer forbi uten så mye som å beære ham med et blikk. </div><div style="text-align: center;">Men det er i dag, på denne dagen, han åpner munnen og sier til meg:</div><div style="text-align: center;">"How about a smile sir? You can't go wrong!"</div><div style="text-align: center;">Jeg stanser og ser inn i dette slitte ansiktet, inn i disse blodskutte øynene, det krusete hvite håret, tar inn hans eksistens som er her på trappen foran "Museum of native american indians" og blir stående å svaie i den lumre dagen og kjenner at den ene hånden min automatisk griper lommeboken og fisker fram en 20 dollarseddel som den rekker mannen som kunne ha sunget "Ol' man river" på en Braodwayscene om livet hadde fart annerledes med ham...</div><div style="text-align: center;">Eller, er det kanskje her han vil sitte? Fristilt fra alt jaget, ikke være en av mennene i Pradadress og sko til 2000 dollars, eller kvinnene i kjølige drakter og nystrøkne og plettfrie bluser som løper som blanke kakkerlakker oppover mot Wallstreet? </div><div style="text-align: center;">Eller som meg, dollarturisten som skal inn og titte litt på indianerhistorie for å få dekket min politisk korrekte kulturkvote for dette oppholdet? </div><div style="text-align: center;">Jeg gir ham seddelen, han bøyer hodet i en stolt slowmotion-bevegelse, sier:</div><div style="text-align: center;">"God bless you sir!" </div><div style="text-align: center;">Jeg kjenner vekten av ordene hans, tunge svulstige ord som vi nordboere blir litt fnisete av.</div><div style="text-align: center;">Gud velsigne deg? Hvem sier det i Norge? Svært få. Kanskje ingen, lenger..</div><div style="text-align: center;">Jeg går inn i det kjølige indianermuseet, ser drakter og trommer, ørnefjær, en gammel historie, om et ødelagt folk, gjerdet inn i reservater, spredd for alle vinder, i landet hvor en mann en gang sa "I have a dream!" </div><div style="text-align: center;">I dag reiser jeg hjem til reservatet Norge, hvor "få tiggerne vekk fra gaten" er dagens tekst, og "steng grensene for alle banditene" er refrenget.</div><div style="text-align: center;">Jeg har kjøpt en ny veske fra Vivenne Westwood, og mye mye mer av ting jeg ikke hadde bruk for, og gitt 20 dollar til en sliten mann på en trapp.</div><div style="text-align: center;">Jeg kommer av det frie "for det jeg fortjener det-folket" så jeg skammer meg ikke, jeg har bare en litt bitter smak i munnen. </div><div style="text-align: center;">Bak med reiser de nye tårnene seg ved Ground Zero, vokser inn i himmelen atter en gang. </div><div style="text-align: center;">"How about a smile sir? You can't go wrong?"</div><div style="text-align: center;">Jeg har kjøpt meg noen ørsmå stykker lykke.</div><div style="text-align: center;">Hvorfor er jeg ikke glad?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-66292458103365834982011-06-02T12:47:00.000-07:002011-06-02T13:22:41.468-07:00DET LIVSFARLIGE LIVET.<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWLHBuj8D6IvRLKd5VEAZPZvOqROlWfcVXEkp4hOl0dHfmwkbRkVRfqvy68yaWo4MVjI5rmM34qfagb-hiEInhVdh2X3Wjv41H5mQAllO4jpEfO8TDDR7rEj9NJmxifqebmsf6AAYKw2U/s1600/DSC00735.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWLHBuj8D6IvRLKd5VEAZPZvOqROlWfcVXEkp4hOl0dHfmwkbRkVRfqvy68yaWo4MVjI5rmM34qfagb-hiEInhVdh2X3Wjv41H5mQAllO4jpEfO8TDDR7rEj9NJmxifqebmsf6AAYKw2U/s400/DSC00735.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5613712895095643138" /></a><div style="text-align: center;">Vi vet alle at ingen av oss slipper levende fra dette livet.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Døden er tross dette ikke på dagsorden rundt middagsbordet, </div><div style="text-align: center;">selv om frykt for å miste livet er noe som opptar oss alle, </div><div style="text-align: center;">nordmenn kanskje litt i overkant mer enn de fleste.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ja, vi er redd for det meste, for sykdom, flått, monstermarihøner, mørke bakgater i fremmede byer, utlendinger, muslimer, terror osv. </div><div style="text-align: center;">Nå er det agurken som er over oss i all sin gru, morder-agurken har entret den norske scenen, </div><div style="text-align: center;">og ingen mottar den med slik kjærlig iver og frykt som nordmenn. </div><div style="text-align: center;">Allerede kan norske nettaviser fortelle at mange er døde, tusenvis smittet, og utbruddet vil komme til å mangle sidestykke! </div><div style="text-align: center;">Det er nesten som for to år siden under svinepesten da 13000 av oss døde hver uke og folketallet i Norge ble halvert i løpet av vinteren...</div><div style="text-align: center;">Frykt, gru, redsel og jammer.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg var i Frankrike under svineinfluensaen for to år siden, jeg mener, mange millioner mennesker stuet sammen i lille Paris, og ikke et ord i aviser, på tv eller radio, mens svartedauen inntok Norge, VG la ut linker til sites der du kunne gå inn å se hvor du sto i køen for å få vaksine, hvem som fikk den før deg osv.</div><div style="text-align: center;"> </div><div style="text-align: center;">Og, here we go again, jeg spår at i løpet av få dager vil e.coli-saken vokse seg større enn wikileaks, iPad2 og Twitter, for vi nordmenn elsker all fare som kan ramme oss, og vi er så selvopptatte at vi alltid tror at det er vi som blir hardest rammet!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Men ingen erkjennelse tikker inn om at det er vi selv som står bak dette, at vi fucker opp kretsløpet i naturen, gir faen i den brune og grønne dunken, frykter alt som heter menneskelige dufter (sa han som nettopp har svidd av 330 USdollars på en aftershave fra Tom Ford) - jepp!</div><div style="text-align: center;">På toppen av det hele er vi så naive at vi tror at om vi går i stor ring rundt slangeagurken så skal vi leve lenge i landet. </div><div style="text-align: center;">Vi fatter ikke at giften er rundt oss overalt, at vi er så bakteriefrie at vi faller om bare en måke driter i hodet på oss, ungene så beskyttet at de utvikler allergi for den minste lille ting.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Så, helt i starten på agurksesongen ønsker jeg morder-agurken velkommen inn.</div><div style="text-align: center;">Snart kommer monsterflåtten, malariamyggen og kjempehuggorm-sommeren! </div><div style="text-align: center;">Og til høsten er det Siv Jensen som kommer til å jafse oss i seg.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Det var så mye enklere før, så mye mindre farlig, da negrene var på fruktposer og skokrembokser, og muslimer og e.coli var noe vi ikke hadde hørt om, da alle levde lykkelige sammen, og du kunne ønske deg tre ting om en marihøne landet på fingeren din....</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Nå er det deilige livet blitt livsfarlig.</div><div style="text-align: center;">Hø, som om vi ikke allerede visste det.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">God kveld fra New York City, hvor agurkene er unormalt store i år.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-15236197905799852652011-06-01T05:27:00.001-07:002011-06-01T06:51:07.714-07:00DEN BLINDE DEBATTEN<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtLga3n9x8m9RFO9U77pleZwXek7DFkjIkr-imb402qSHgFRLL4eR3S8FISZ3yGg1CR2Xclz2xg3slHvQ9SZeP6R8tneX4T3szjf0pEDtLvovyhiZNEYZ9jNoPAFHPzKHR95kjh1I38BQ/s1600/IMG_0297.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtLga3n9x8m9RFO9U77pleZwXek7DFkjIkr-imb402qSHgFRLL4eR3S8FISZ3yGg1CR2Xclz2xg3slHvQ9SZeP6R8tneX4T3szjf0pEDtLvovyhiZNEYZ9jNoPAFHPzKHR95kjh1I38BQ/s400/IMG_0297.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5613227373365437138" /></a><div style="text-align: center;">Det har "rast" en debatt på Scenekunst.no om faste kontrakter etc, og den "nye vinen" les de nyutdannede skuespillerne fra KHiO har raslet med sablene på uvant skuespillervis og krevd sin rett til jobb etter endt utdannelse. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">De unge er tøffere i trynet enn vi eldre som har brukt noen tiår på å bygge oss nettverk, funnet de teatrene vi har innpass hos, de intruktørene som liker oss, som stoler på oss, som bruker oss, igjen og igjen.</div><div style="text-align: center;">Jeg vet ikke, kanskje det ikke burde handle om å bygge nettverk? </div><div style="text-align: center;">Kanskje ville det klokeste og sunneste være å sette på alarmen, røyke ut hele brakka, alle ut på gata, og så se hvem som finner veien inn igjen. </div><div style="text-align: center;">For bygger du for tette nettverk, bygger du også trygghet, forutsigbarhet og båstenkning, og det er ikke sunt for "kunsten" - jeg setter dette vanskelige ordet i gåsetegn, for jeg har litt problemer med å skrive det, men "kunsten" må aldri bli trygg, forutsigbar osv.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Men "den nye vinen" - jeg mener ikke å harsellere, jeg har sett de nye profetene komme å gå, og ja, det ligger i sakens natur at de nyutdannede ønsker å "finne opp" teateret på nytt. </div><div style="text-align: center;">Alt det gamle, det institusjonelle er noe dritt, nesten ingen kan noe, og de over 50? </div><div style="text-align: center;">Vel, dette skal ikke være et stakkars oss gamle, og fy de unge-innlegg, for de unge har et stort poeng.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Skottene er for tette, teatersjefene for utilgjengelige, og daukjøttet slenger i gangene mens stjerneskuespillerne undertegner kontrakter for å spille hovedrollene. </div><div style="text-align: center;">Og mest av alt: Hvem tør fornærme en teatersjef? </div><div style="text-align: center;">Nesten ingen, kanskje bare de som ikke er avhengige av en teatersjefs gunst, som er så etterspurt at andre lover gjelder? </div><div style="text-align: center;">Så de fleste av oss tripper rundt som høflige hoffdamer og hoffmenn, og brenner inne med meningene våre, som ikke når lenger enn til lav mumling ved bordene i kantina mens vi hele tiden har ét nervøst øye over skulderen i redsel for at sjefen skal høre oss.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Kai Johnsen gikk ut med en bredside mot teatersjefene, og fikk et varselanrop tilbake.</div><div style="text-align: center;">Som leder av Dramatikkens Hus måtte han "passe" seg om samarbeidet med hans hus skulle være fruktbart i tiden fremover. </div><div style="text-align: center;">De sa det ikke med rene ord, men alle kunne forstå og lese den kalde trusslen som sto mellom linjene. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Som frilans skuespiller og dramatiker vet jeg alt om venting, om høflighet og ulne svar.</div><div style="text-align: center;">Mange teatersjefer vingler hit og dit, synes ikke å ha ordene ja eller nei i sitt vokabular.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg kan takke mitt teater (Nordland Teater) for min ringe suksess, også Beaivvas Sami Teahter, Agder Teater, Alex Scherpf, Reidar Sørensen og flere, men når det gjelder hovedstadsteatrene er veggene mer enn ugjennomtrengelige. Og det er helt ok, for meg, for det er i "provinsen" den nye norske dramatikken lever, ikke rundt Spikersuppa.</div><div style="text-align: center;">Men når teatersjef etter teatersjef snakker vakkert om ny norsk dramatikk, om at "vi trenger de nye stemmene!" kan jeg på en måte ikke tro på dem lenger, for fakta er; ny norsk dramatikk gjør seg best i festtaler, på seminarer og "pusteøvelser" som dramtikkfestivaler etc.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Det tar en dramatiker ca ét år å skrive en scenetekst, men det tar en teatersjef gjennomsnittlig tre år å lese den, slik er det som oftest, så "something is rotten" i teaterstaten Norge.</div><div style="text-align: center;">Det hadde i det minste vært hyggelig å bli invitert inn på en kopp kaffe, en samtale, få en utredning om det du har sendt inn, men akk nei - man sitter som en hubro og venter ved postkassen. Vel, det var dagens bitre her fra New York City.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Men, uansett, neste år har jeg premiere på min tolvte scenetekst, og jeg skriver på, vil alltid fortsette med det jeg gjør, og fremdeles være en irriterende flue under teatersjefenes lampekuppel...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Og til sist, jeg vet at det slett ikke er lett å være teatersjef.</div><div style="text-align: center;">Jeg kjenner de fleste av dem, derfør tør jeg fornærme dem.</div><div style="text-align: center;">Og til "den nye vinen" - dere har pekt på noe viktig, but it don't come easy!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-70779978321229541782011-05-24T05:52:00.000-07:002011-05-24T08:00:25.671-07:00AMERICAN DREAM<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTq7SeiMgGUIrw8-v16SoS7si4jtK7SNVmjXQ7m4SeGYAAraYuu-N2w6nTw2anT2ELoUnqrtfyqmK0jfrO8hdIFgXXBtbD21D8prAGWF91D8J7MJbR8myDk1l2DOCFVzrtchJ13ZMjWlc/s1600/DSC00226.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTq7SeiMgGUIrw8-v16SoS7si4jtK7SNVmjXQ7m4SeGYAAraYuu-N2w6nTw2anT2ELoUnqrtfyqmK0jfrO8hdIFgXXBtbD21D8prAGWF91D8J7MJbR8myDk1l2DOCFVzrtchJ13ZMjWlc/s400/DSC00226.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5610266033403687954" /></a><div style="text-align: center;">Deilig å være i USA, landet hvor de sier: </div><div style="text-align: center;">YES WHY NOT? i stedet for</div><div style="text-align: center;">"Nei, dette går ikke, dette kan du da ikke gjøre!!! Er du ikke riktig klok? Dette kommer til å gå til helvete!!! Hva var det jeg sa?! Å, du skal nå alltid stikke deg fram! Kan du ikke finne deg noe sikrere å satse på?"</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg vet at "YES; WHY NOT!" muligens bare er en tom frase, på samme måte som </div><div style="text-align: center;">"Have a nice day" og "Take care" også er fraser eller floskler, men fraser og floskler blir nettopp det de er fordi det er fine ord som ikke KAN sies for ofte.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">I Norge tar mange vennlighet som en fornærmelse, som en inntrenging i deres private sfære.</div><div style="text-align: center;">Ikke glo på meg, ikke se på meg, ikke bland deg i mine saker, ikke stirr, ikke smil til fremmede, og for Gud skyld ikke vis at du ser det mennesket som står 5 cm fra deg på trikken!</div><div style="text-align: center;">I går kveld, på 5th Avenue mistet vi plutselig retningen, visste ikke helt hva som var nord og sør, så vi stoppet en dame, som til og med sto og snakket i Iphonen sin, og med en gang hun så at vi ville noe la hun på, og spurte "Can I help you baby?" Så fulgte en lang monolog om hvor mange kvartaler, om hvor langt, kanskje en taxi? Ja, det var ikke måte på...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg har hatt som hobby det siste året, etter å ha ergret meg over nordmenns manglende høflighet i årevis; Å smile til fremmede, være blid, smile bredest til de aller sureste, og livet mitt har tatt en helt ny retning, jeg føler meg lettere til sinns, jeg ergrer meg ikke lenger. </div><div style="text-align: center;">Når noen ser på meg med "hva faen er det du står der å gliser for-smilet" tenker jeg "sorry for you, at livet ditt er så grått og trist der du står med den dyre Cuccibaggen din og ser ut som en xxxl eddik-krukke...</div><div style="text-align: center;">Det mest morsomste var en tysk dame på Karl Johan som sa</div><div style="text-align: center;"> "Du kan da ikke være norsk du som er så blid?" </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg sier ikke at alt er vidunderlig i New York eller Paris, men høflighet er limet som holder samfunnet sammen, ja, jeg høres ut som min far en gang for lenge siden, men nå skjønner jeg hva han mente. USA er på randen av økonomisk sammenbrudd, men folk smiler og hilser.</div><div style="text-align: center;">Nordmenn sitter på toppen av en oljestråle som har nådd til himmels, vi er blitt så rike at vi snart driter tusenlapper, men smiler vi? Njet!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg elsker når noen sier:</div><div style="text-align: center;">YES! WHY NOT!?</div><div style="text-align: center;">For i USA er alt mulig.</div><div style="text-align: center;">Du kan til og med jobbe deg opp fra å være svart til og bli hvit.</div><div style="text-align: center;">Bare se på Michael Jackson! </div><div style="text-align: center;">Og i går drakk Barack Obama øl på en irsk pub mens folket frydet seg over hele linja.</div><div style="text-align: center;">Det skulle tatt seg ut om Jens Stoltenberg hadde satt seg til på lokalpuben med en halvliter når renta har gjort et sjokkhopp på en halv prosent, og monsterflåtten snart skal drepe oss alle.</div><div style="text-align: center;">My oh, eller: YES! WHY NOT!?</div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2725688897398322496.post-51421596179009862542011-05-22T07:58:00.001-07:002011-05-22T08:27:54.247-07:00CONCRETE JUNGLE THAT DREAMS ARE MADE OF...<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYp0G-XaPrTBF3aS-LTDf5kNnW4xhKK6T-lDHXTNG7WjpRteBv35TzO-DRGtHmRuN13baRYnBhaem8WCNUf98UXhn0BQi4eEONtNzC0gr5rB0suWOGUE7hVWfgtV9P3mnMlLUKV2O_vdE/s1600/DSC00126.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYp0G-XaPrTBF3aS-LTDf5kNnW4xhKK6T-lDHXTNG7WjpRteBv35TzO-DRGtHmRuN13baRYnBhaem8WCNUf98UXhn0BQi4eEONtNzC0gr5rB0suWOGUE7hVWfgtV9P3mnMlLUKV2O_vdE/s400/DSC00126.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5609556158605742706" /></a><div style="text-align: center;">Jeg sitter ved et vindu, et stort høyt vindu med en skramle-persienne på West 11th Street i New York City og skriver om noen som skjedde i Skandinavia for mer enn 100 år siden.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Du kan si hva du vil om NYC, men den er ikke rolig. </div><div style="text-align: center;">Men byen forstyrrer meg ikke, et rom er et rom i en hvilken som helst by. </div><div style="text-align: center;">Vanligvis sitter jeg på kvisten i Paris eller på det nye kontoret i Oslo og skriver, men nå har jeg altså tatt vingene fatt over dammen, og - NYC er full av energi, er et skudd heroin rett inn i blodstrømmen, en kreativ dose fantasi, jepp, det flyter fint her nå...</div><div style="text-align: center;">(I'm a lucky bitch:-)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg er midt i andre akt av historien, og byen surrer der ute, jeg kan høre brummingen fra 5th Avenue rett rundt hjørnet, en hakkespett gjør hakkespett-ting i et tre i bakhagen, at den rakkeren ikke brekker det stakkars nebbet! Nå har den hakket i et tre siden 0600 i morges, og et ekorn spiser brødsmuler i vinduskarmen, jepp, jeg har selskap av både dyr og mennesker, vi er to som er her sammen, mitt reisefølge sitter i etasjen over og skriver på sitt manus...</div><div style="text-align: center;">Snart er det frokost på "The French Roast" borte i gaten, og etterpå mantiné på Broadway klokken 1500 - "The Motherfucker with the hat" </div><div style="text-align: center;">- jo da, life is good, som de sier her i denne heksegryta av en by.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Apropos dommedag, som skulle inntreffe i går.</div><div style="text-align: center;"> Ok, vi så noen av dommedagsfolket sitte stille på fortauet ved den gotiske kirken på 5th, noen tause mennesker med håp i blikket...</div><div style="text-align: center;">Jeg møtte blikket til en av dem, en mager afroamerikansk mann som stirret meg rett inn i øynene med et blikk som sa : "ja, bare gå videre du, om litt er det over" - vel, dommedag inntraff ca klokken 1600 her i NYC i går; plutselig ble himmelen svart, en varm vind feide gjennom gatene, himmelen sprakk og et skybrudd uten sidestykke begynte. Det hele varte i 10 minutter, så var dommedag over, men NYC var nydusjet og vakker, og med et var det lettere å puste.</div><div style="text-align: center;">Jeg tror ikke det var dommedag, snarere Apple som lanserte sitt aller siste virusprogram for Mac Air, eller what so ever...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Siden jeg har vært en så sløv blogger i det siste ville jeg bare oppdatere deg litt om mitt livsviktige liv, mine gjøren og laden her på Guds jord...</div><div style="text-align: center;">Selv har jeg min egen dommedag, den faller denne gang på 15. juni og heter deadline, så derfor vet jeg ikke helt når jeg kommer tilbake til deg kjære bloggleser, men vi får se, om det skulle dukke opp noen soleklare dommedagstegn logger jeg meg på...</div><div style="text-align: center;">Når jeg sneiet innom Facebook 0600 i morges og så at så mange var online der hjemme, skjønte jeg straks at dommedag ikke hadde innruffet denne ganger heller...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Lova ya, som vi sier her hos oss, ha ha og my oh...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div>Sven Henriksenhttp://www.blogger.com/profile/05996540612698742019noreply@blogger.com0