Sent i går kveld dro 8 sivile politimenn en 25 år gammel papirløs kvinne inn i en mørk bil, en ung kvinne som har vært på flukt siden hun var et 12 år gammelt barn, en kvinne som er kåret til Årets nordmann, som har skrevet bok, som har oppholdt seg i Norge siden 2003.
Dette skjer i fredsnasjonen Norge, et land som lider av en skrikende mangel på arbeidskraft, et land som snart skal overtas av høyresiden, et land der fremmedfrykt er stigende, et rikt land som i denne morgentimen styres av paragrafrytteri og et rigid lovverk.
For i Norge skal ikke asylsøkere være oppegående, de skal ikke kunne noe, de skal sitte stumme og språkløse og stirre i veggen på et asylmottak mens byråkratiets kvern maler.
I dag kjenner jeg ikke gleden av å være eier av et norsk pass, over å ha mulighet til å reise hvor jeg vil i verden, av å vite at jeg er forsikret til fingerspissene, at jeg vil få min pensjon om noen få år, at jeg er norsk med alle de soleklare rettighetene det innebærer...
Jeg føler bare avmakt og sorg over dette som nå skjer.
Jeg håper ved Gud, selv om jeg ikke tror på ham, at den norske stat vil gripe inn å forhindre at Maria Amelie blir sendt ut av landet.
For - og jeg trodde aldri jeg ville komme til å skrive dette, og det sitter jævlig langt inne - det er ikke slike innvandrere som Maria Amelie de norske myndighetene vil ha - det gjør seg bedre for retorikken å ha en mullah å slite med....
For denne kvinnen er ingen trussel for Norge.
I går holdt hun en tale på Nansensenteret. Hørt om Nansen?
Han satte Norge på verdenskartet.
Det kan det godt hende at en ung kvinne fra Kaukasus også kan komme til å gjøre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar