NÅR EN HOMO BAKER EN KAKE

Jeg er i festkomitéen for et stort 50-årslag

- jeg står og pynter en kremkake.

En hennarød hippiedame kommer ut på kjøkkenet i flagrende gevanter.

"Gud så festlig!" hviner hun high pitched "tenk at du som er mann kan dette!"

Å hold kjeft tenker jeg, men hun siger nærmere, stikker en rød negl i kremen.

"Mannen min altså, han finner knapt nok brødboksen, ikke sønnen min heller!"

Stønn, stønn, jeg får lyst til å daske henne i hodet meg hjulvispen.

"Hadde jeg sett mannen min bake en kake hadde jeg besvimt altså!"

Hun gir seg faen ikke, så jeg sier tørt mens jeg spruter krem i elegante topper.

"Siden det påstås at det er dere kvinner som tar hovedtyngden i barneoppdragelsen, så går jeg ut fra at du tenker å lære sønnen din å bake, lage mat?"

Hun ser på meg med skarpt kobrablikk, grønne øyne med en touch av Cabarnét Sauvignon.

"ER du homo?"

Jeg ser et eureka fødes bak øynene hennes, som om ordet homo forklarer alt.

"Ja!" sier jeg og river toppen av en kurv friske bringebær.

"Ja, altså" begynner hun "vanlige menn er jo hjelpeløse når det gjelder husarbeid, gutter også" Ok, vi synker ned på apestadiet, det at jeg er homo forklarer det hele, vi homoer er/skal være pene menn som bærer vesken, styler, baker, lar venninner strigråte på de stoppede skuldrene våre, men vi er ikke "vanlige menn.

Siden jeg er i festkomitéen, og siden jeg ikke kjenner denne kvinnen akter jeg ikke å spille ut en stor Shakespeare-monolog her ute på dette triste kjøkkenet.

Men jeg sier, eller hveser mellom tennene:

"Jeg baker fordi jeg liker det, ikke fordi jeg er homo!"

Hun kommer enda tettere på, sier:

"Du må ikke tro at jeg har noe i mot deg fordi du er homo?"

Nei nå, nå er det faen meg nok, nå er det like før jeg sier, kom deg ut av dette kjøkkenet din stupide drittkjerring, men jeg gjør ikke det, jeg kommer fra et velmøblert hjem.

"Jeg har det travelt, vi kan snakke om dette siden!"

"Jeg tror jeg er litt lesbisk" sier hun "bare litt!"

Stønn.

"Fint for deg, men jeg er ikke så opptatt av hva folk er og ikke er...

Men akkurat nå er jeg mest opptatt av at dette skal bli seende ut som en bløtkake!"

"Det jeg ikke liker med dere homoer, eh, kan jeg si homo? er at dere er så jævla arrogante!"

Da smeller det oppe i hodet mitt.

Jeg har flydd halve Norge for å rekke fram til dette selskapet, så jeg skyter av en bredside:

"Hva faen er problemet ditt?

Først er det krise at mannen din ikke finner brødboksen, så er det faen meg festlig at jeg pynter en bløtkake, så er det plutselig ikke så merkelig fordi jeg er homo, så fortell meg frue;

WHO or WTF are we fighting for? Jeg sier som Oscar Wilde:

Vis meg en kvinne med humor, og jeg skal påvise tenner på høns!"

"Oscar hvem?" kvekker hun.

"En engelsk homo!" snerrer jeg

"ligger død som en sild på en kirkegård i Paris og gravsteinen hans er full av leppestiftkyss, noe jeg synes er ganske merkelig. Vel, muligens dårlig samivtighet?"

Hun står et øyeblikk og vakler på de høye hælene.

"Jeg kommer ikke til å spise av den kaken, jeg har gluten-allergi!"

Tenkte jeg det ikke.