HVA SKJER'A?

I 4o varmegrader dumper jeg ned i flysetet på Airbusen som skal ta meg til Oslo.

Jeg har loffet i sandaler på de greske øyene i to uker.

Jeg har nesten ikke vært på nettet, ikke lest en avis -

har dukket meg i havet, lest den siste til John Irving, tenkt lange tanker, hatt fri.

Flyvertinnen kommer som en mild bris mot meg, legger et VG i fanget mitt, sier på svensk:

"Lite nyheter från Noooorje?"

VG viser seg i all sin agurk-prakt.

Jens Stoltenberg på forsiden med "fjell-hijab!" (som er hetta på fjellanorakken godt trukket ned over ørenene, noe VG synes er über festlig) og "Lars Monsen selger hytta si!" forkynner forsiden, samt det sedvanlige "Sjekk om du er i faresonen!" for ett eller annet.

(VG snakker til meg som om jeg var mentalt tilbakestående, passer på å holde språket enkelt og lettfattelig, og ikke for lange setninger slik at jeg som leser ikke skal falle av lasset)

Denne gangen er det den gule marihøna som kan knaske i seg huset ditt om du ikke passer på...

Jeg kjenner en trøtthet sige innover meg, lener meg tilbake i flysetet, spenner beltet og gjør meg klar for å krysse kontinentet hjemover mot fedrelandet der marihøner og terror stadig kryper nærmere de hvitmalte stakittene.

Jeg blar videre i VG, leser om monsterflåtten som stadig forflytter seg nordover som en campinglivets grev Dracula, om Frankrike som vurderer å forby hijab til FRP's store glede.

Hva skjer'a Norge, liksom? Ikke så mye virker det som.

Jeg sover meg innover det greske fastlandet, går glipp av Athen hvor asylsøkerne hoper seg opp i smug og parker, dupper meg gjennom Albania, Ungarn, Polen og Østersjøen, våkner såvidt når kapteinen forteller at nå flyr vi over Rønne på Bornholm.

Drømmer videre om monsterflåtten som kanskje vil drepe meg (i følge VG) eller lamme meg, som avisen påstår at dette mangebeinte vesenet kan komme til å gjøre..

Flått, marihøner, hetta til Jens og hytta til Monsen, alle gode, beroligende ting å tenke på mens krisa i Europa stadig skrur seg til, valutaen faller og arbeidsledigheten stiger.

Jeg går i land, finner kofferten min, lengter allerede tilbake til den blå trappa på Symi.

Tenker at, om jeg snur nå, om jeg ikke gidder dette maset lenger?

Slippe nerver for neste premiere, jage etter nye utfordringer, holde seg noenlunde slank, henge med?

Bare sitte på en blå trapp, drikke en kopp kaffe, bare være til?

Ete seg stappmett og kvalm på mosaka og tiramisu...

Kanskje skrive en bok? En krim?

Om monsterflåttens hevn over VG?

Slett ingen dum idé...

Fy faen som jeg hater den avisa!