MIN EGEN BY

Veskene står pakket. Om få dager reiser vi til Hellas.

Snart skal vi sitte på den lille kystbåten og tøffe mot Thilos.

Ferien har allerede vart en uke, og vi hadde så mange planer.

Vi skulle en svipp til København. Kanskje ta toget opp til Skagen denne føste uken.

Men vi har ikke vært i stand til å rikke oss ut av egen by.

Så i går, uten egentlig å ha en plan, gikk vi ut i egen by

- steg inn dørene på Munchmuséet, noen enkle små skritt det har tatt meg 50 år å ta.

Og i dag, herre fred, har vi vært og sett på slottet.

Tatt bilder av gardistene, vandret i den stille Dronningparken, sett på endene som svømmer i det grønne vannet, gått over den lille broen ved Kunstnernes Hus.

Konklusjonen er: Oslo er en vakker og hyggelig by.

Jeg har bare aldri latt merke til det.

Og så er den så befriende fri for Oslofolk om sommeren.

Alle de støyende barnefamiliene (som vi sure gubber hater) har dratt på hyttene sine eller til Syden, alle de urbane har dratt til hvor de nå drar for tiden, og alle de gamle damene i drakt, sandaler og hvite solhatter våger seg ut i solskinnet, sitter stille og mater fuglene i parken.

Og alle utlendingene flanerer med kart og kamera langs fortauene.

Det er nesten så Oslo får noe kontinentalt over seg, puster ut etter en lang sur vinter.

Men altså, veskene er pakket. Hellas neste!

Men Oslo - du er så vakker når du er som nå!

Adri mer skal jeg tenke stygge tanker om deg der jeg sitter på kvisten i Paris.

For du er min egen by!

I hvertfall i dag:-)