Teatermannen Lars Vik skrev på sin blogg:
"And the rest is action!"
- jeg har valgt dette til mitt nye livsmotto.
I disse dager "raser" en debatt, for debatten "raser" alltid i Dagbladet, om sutrete skuespillere som klager og hever penger via NAV.
I god FRP-tone følger kulturavisen Dagbladet opp om "skuespillere som ligger på sofaen og drikker rødvin og hyler om stipend og støtte"
Vet dere hva, jeg blir så forbanna! Og ja, jeg har fått penger fra NAV.
Å få dagpenger er en demokratisk rettighet som skattebetaler, verre er det ikke.
Men når en skuespiller eller en hvilken som helst kulturarbeider mottar støtte er det plutselig en "skandale" - for hva sa vi liksom, sa vi ikke at du skulle "finne deg noe sikkert å leve av?"
Jeg er så drittlei av å få spørsmålet:
"Jasså, du jobber på teater, men kan du leve av det da?"
En gang var det til og med en som spurte:
"Om det ikke er folk i salen, får dere penger da, og deler dere det eventuelle overskuddet?"
Vedkommende jobbet i bank, og jeg spurte ham:
"Når det ikke er penger i banken, får dere lønn da?"
Han tok ikke humoren.
For i Norge, som i mange andre land, er kultur kun den ekstravagante glasuren på kaka.
Kaka som vi spiser etter at alle talene er holdt, alle er mette og noen sier:
"Nei dere, hadde det ikke gjort seg med et lite kulturinnslag nå da?"
Og så spretter den underbetalte klovnen opp av kaka til alles forskrekkelse.
Hadde jeg vært klovnen ville jeg sagt:
"Aha, her sitter dere, gode og feite, selvtilfredse og tjukke i hue, ja ha, hva vil dere høre?
Et dikt? En sang? Skal jeg spille litt komedie? Vil dere ha showtime?!"
Så ville jeg inntatt bordduken og sagt:
"For denne klovnen er betalt av NAV mooooahhhh! Og jeg kan stå på hodet for dere, jeg kan alle sangene i verden, alle dikt, jeg kan jodle, joike, synge etter noter, trylle, leke!"
Vel, spøk og sinne tilside.
Jeg har takk Gud ikke måttet være nisse på Coop eller Ica.
Men jeg har reklamert for Priors kalkunservelat, jeg har lest inn reklamer for leverpostei og joggesko.
Og jeg har levd av teater i hele mitt yrkesliv som nå har vart i 38 år.
Og jeg har aldri vært fast annsatt.
Ei heller har jeg klagd eller sutret over mitt yrkesvalg!
Jeg har reist kjerringa gang etter gang.
Jeg har stukket spettet under de harde hverdagene og vippet dem opp en etter en!
Så kom for faen ikke her!
Jeg er forbanna på FRP, jeg er forbanna på Dagbladet som påstår seg å være en kulturavis, men som "in the long run" er mer opptatt av Jenny Skavlans nye håndveske fra Cucci enn kultur.
Og, derfor er det viktig at vi som "leker rundt i den kulturelle sandkassen" er mer tydelige enn noengang, at vi fronter det som faktisk er et yrke, et vanskelig og av og til utakknemmelig yrke.
Vi er en flittig arbeidende maurtue som "skriver i sand"
Og applausen fra i går kan ikke brukes til noe som helst.
Ja, jeg sier som Lars Vik:
"THE REST IS ACTION!"
Takk Sven, for at ein med ordet i sin makt kan skrive det mange av oss føler. «Jeg har stukket spettet under de harde hverdagene og vippet dem opp en etter en!» er vel akkurat slik det føles gong etter gong, men me har verdas beste yrke og me gledar folk kveld etter kveld.
SvarSlettKnallhard jobbing og vidunderlige opplevingar både for oss og publikum.
At ein kunstnar får nokre skarve hundrelappar til dagen over ein periode er visst krise, men bonusutbetalingar og fallskjermar i millionklassen er det ingen som reagerer på lenger.
- Sigurd