DECEMBER SONG

Jeg har vært en dårlig blogger de siste ukene.

Har vært i New York og Atlantic City, mens verden her hjemme har gått sin skjeve gang uten mine utgytelser i cyberspace, hø, som om jeg ikke visste det...

Nå har snøen lagt seg dundynetung ute i hagen, en frossen rose stikker opp i bedet ved kjøkkenvinduet, og fuglene sitter grå og stille i toppen av pæretreet.

Min bedre halvdel, som det heter, sover av seg et 60-årslag inne i sengen, og jeg sitter her ved laptopen og skribler litt bloggbabbel uten egentlig å ha noe å melde.

Snart jul, igjen?

Jess, slik er det, for tiden er det jul annen hver uke, tida tikker stadig fortere.

Den fine sanden i timeglasset sildrer korn for korn ned i beholderen for levd liv, og det begynner allerede å bli skumring ute, selv om klokka bare er tre.

Jeg elsker desember, dette kalde mørke kalenderbladet som snart skal rives av og skiftes ut med løfter om lys og sol.

Og - det er helt fint å sitte her å se ut i den hvite hagen, ha en svak lengsel etter en ny sommer som ligger på lur et sted bak alt dette.

Sterk kaffe og en skive med lammerull og sennep.

Ja, jeg feirer en liten snik-jul her jeg sitter i ensom majestet.

Tenker litt på dette med Wikileaks, dette skumle dyret som pumpes ut på nettet, at det er godt at ting kommer frem i dagens lys, at hemmeligheter er til for å deles.

Og at jeg ikke ergrer meg over de høye strømprisene, har skrudd varmekablene opp til et maksimun, og snart skal jeg ut i boden, hente ved og fyre i ovnen i stua, koke litt varm sjokolade og lese litt i en fin bok som Hege Duckert har skrevet om fire kjente kvinner.

Jeg drikker ikke alkohol lenger, sluttet med det for ett par år siden, så hodet er like lett og rent som samvittigheten, hø hø - og den eneste tømmermannen i min nærhet er radioen som kverner noe Jesus-greier som jeg ikke har giddet å skru av

- ja, la fanden hjelpe sine, så får vi andre hjelpe oss selv og hverandre.

Leste noe vedlig fint i et blad da jeg var i USA, det sto:

"Art is a door to possibility."

Det har jeg tenkt mye på.

Vel, den døra jeg skal åpne nå er døra til vedboden, tenne i ovnen og la freden senke seg over heimen - der ser du, jeg hadde ikke så mye å melde i dag.

Blogge kan man vel bare gjøre når er er forbanna for ett eller annet.

Jo da, jeg kunne jo blogget om de nye skoene og frakken jeg kjøpte på 5th Avenue, men kjære vene, jeg er ingen rosa blogger.

Hadde også en plan om å pusse opp stua før jul;

men hva hjelper det å pusse om om du forblir den samme sure gubben som fremdeles bor der?

Nei, nå altså; ha en fin søndag folk og fe.