søndag 20. mars 2011

NEI, NÅ SNAKKER VI OM NOE HYGGELIG DERE?

Ja, hva skal vi snakke om da?
Jeg kunne snakke om hatter, har nettopp vært på en hatteutstilling i Oslo Rådhus.
Men hatter; er ikke det litt i kjedeligste laget da?
Vel, hattene var ok nok de, det er ikke det.
Men å blogge om hatter, nei, tror ikke det.
I dag snakker nesten alle om bare to ting - Libya og Paradise Hotel.
Paradise Hotel er vel hakket hyggeligere enn Libya skulle jeg tro?
Pressen, disse hundene som jager i flokk med tungene ute, er i dag frenetisk opptatt av å få svar på dette ene spørsmålet:
ER NORGE I KRIG?????
Faremo og Stoltenberg sier igjen og igjen at
NEI, DET ER VI IKKE!!!!
Men er vi ikke bare "litt i krig da?" piper de mest iherdige.
"Vær så snill å si at vi er BITTELITTE GRANN I KRIG DA?"
Hvorfor er det så viktig å få svar på om Norge er i krig eller ikke?

Vel, Paradise Hotel er også en slags krig.
En mobbekrig.
Noen ryker ut, andre får bli.
I Libya er det Gadaffi som skal stemmes ut. NÅ!

Jeg vet ikke hvem eller hva jeg misliker mest:
Gadaffi, eller de solbrune nutheadsene som sitter ved swimmingpoolen og sier "liksom" femten ganger i hver setning? Det er vel mest politisk korrekt å svare Gadaffi, I know.
Men jeg tror jeg hater Paradise Hotel bittelitt mer enn jeg hater Gadaffi.
For Gadaffi kommer vi til å bli kvitt, mens søppel-tv er kommet for å bli.

Og hatter? Hatter og hodeplagg kommer og går, som cowboyboots og pusegensere.
Diktatorer også.
Men virkelighetsfjernsyn, der du "LIKSOM" skal fortelle alt, der det handler om å klore seg fast, være best, være bitchy, være en stayer "liksom" blir vi faen ikke kvitt.
For selve virkeligheten, den som skjer i Libya er ikke tv-underholdning nok.
Deltagerne er bare kvinner og barn som ikke er brune nok, ikke tynne nok, ikke glossy og unge nok, så derfor tyr vi til "reality" når virkeligheten blir for blass og traurig.

Og - så pumpes det tv ut i stuene våre.
Programmer som former oss, helst de yngste av oss, de som gjerne sager av seg et bein eller slanker seg til døde for å komme på tv.
THE BIGGEST LOOSER LIKSOM?
FOR ER DU IKKE PÅ TV ER DU LIKSOM DØD PÅ EN MÅTE HOLDT JEG PÅ Å SI LIKSOM.

Faen, jeg skulle ha blogget om de støgge hattene.
Eller gitt flatskjermen en tupp i rævva.
Og ikke finner jeg av og på knappen heller..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar