lørdag 19. mars 2011

KROKUS UNDER ISEN

Krokus, jeg vet at du er der, under is og snø, jeg vet at du har en plan, jeg har sett den før.
Men hvert år, på disse tider, glemmer jeg å tro.
Håpet et et strå av et smil, kommer du ikke snart opp i lyset med gult eller blekblått hode?

Historien, jeg vet at du er der, denne helvetes historien som jeg bare såvidt har begynt å skrape på overflaten av, alle disse ordene, scenene, som har en død linje i den andre enden, enden som er snart, før ferien, so to speak...
Jeg vet at du har en plan med meg, jeg har opplevd deg før, der du sakte avdekker deg for meg i små brokker, personene som kommer ut av skyggene.

Men i dag tror jeg ikke på deg, tror ikke at du kommer, for våren leder i dag.
Sola har rettet følgespoten rett mot huset mitt, det silderer og drypper. Hagebenker og krukker stiger opp som fra et Atlantis av den grå senvintersnøen
- men forfatterhjernen er en krokus som kjemper seg opp gjennom is og snø, en porøs røyksopp av tristesse og flaue dramaturgiske grep.
Om jeg så vidt pirker borti reisverket i den halve akten som surner i harddisken, blir den forvandlet til tynt dramatikerstøv som fordunster som dugg for sola.
Om du noen gang vurderer å bli dramatiker, så IKKE bli det.

Men historie, ord, jeg vet at dere kommer.
For man må slutte å tro før du gidder å la vær å være så forbannet kostbar og kokett, jeg vet.

Det er som med våren, du må snø helt ned før du våger håpe.
Men nå er våren her, så får vi se..
Om den historien finner veien ut i lyset, i scenelyset, i beste fall.

1 kommentar:

  1. Spennede blogg...herlig befriende å ramle innom blogger med rent skriveri! Som "mamma-husmor-whatever-blogger" er jeg jo (både frivillig og ufrivillig) innom mange slags blogger...både interiør, how to make, osv...
    derfor er det godt å ramle innom sånne oaser!
    Kanskje jeg kommer tilbake?

    SvarSlett