Jeg sitter ved et vindu, et stort høyt vindu med en skramle-persienne på West 11th Street i New York City og skriver om noen som skjedde i Skandinavia for mer enn 100 år siden.
Du kan si hva du vil om NYC, men den er ikke rolig.
Men byen forstyrrer meg ikke, et rom er et rom i en hvilken som helst by.
Vanligvis sitter jeg på kvisten i Paris eller på det nye kontoret i Oslo og skriver, men nå har jeg altså tatt vingene fatt over dammen, og - NYC er full av energi, er et skudd heroin rett inn i blodstrømmen, en kreativ dose fantasi, jepp, det flyter fint her nå...
(I'm a lucky bitch:-)
Jeg er midt i andre akt av historien, og byen surrer der ute, jeg kan høre brummingen fra 5th Avenue rett rundt hjørnet, en hakkespett gjør hakkespett-ting i et tre i bakhagen, at den rakkeren ikke brekker det stakkars nebbet! Nå har den hakket i et tre siden 0600 i morges, og et ekorn spiser brødsmuler i vinduskarmen, jepp, jeg har selskap av både dyr og mennesker, vi er to som er her sammen, mitt reisefølge sitter i etasjen over og skriver på sitt manus...
Snart er det frokost på "The French Roast" borte i gaten, og etterpå mantiné på Broadway klokken 1500 - "The Motherfucker with the hat"
- jo da, life is good, som de sier her i denne heksegryta av en by.
Apropos dommedag, som skulle inntreffe i går.
Ok, vi så noen av dommedagsfolket sitte stille på fortauet ved den gotiske kirken på 5th, noen tause mennesker med håp i blikket...
Jeg møtte blikket til en av dem, en mager afroamerikansk mann som stirret meg rett inn i øynene med et blikk som sa : "ja, bare gå videre du, om litt er det over" - vel, dommedag inntraff ca klokken 1600 her i NYC i går; plutselig ble himmelen svart, en varm vind feide gjennom gatene, himmelen sprakk og et skybrudd uten sidestykke begynte. Det hele varte i 10 minutter, så var dommedag over, men NYC var nydusjet og vakker, og med et var det lettere å puste.
Jeg tror ikke det var dommedag, snarere Apple som lanserte sitt aller siste virusprogram for Mac Air, eller what so ever...
Siden jeg har vært en så sløv blogger i det siste ville jeg bare oppdatere deg litt om mitt livsviktige liv, mine gjøren og laden her på Guds jord...
Selv har jeg min egen dommedag, den faller denne gang på 15. juni og heter deadline, så derfor vet jeg ikke helt når jeg kommer tilbake til deg kjære bloggleser, men vi får se, om det skulle dukke opp noen soleklare dommedagstegn logger jeg meg på...
Når jeg sneiet innom Facebook 0600 i morges og så at så mange var online der hjemme, skjønte jeg straks at dommedag ikke hadde innruffet denne ganger heller...
Lova ya, som vi sier her hos oss, ha ha og my oh...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar