Det gikk et takras på Kampen, parabolen ramlet ned, eller var det Guds finger som pekte på taket mitt slik at jeg ble befridd for skigalskapen som ruller over flatskjermen? Det får jeg aldri vite, men tv-løs er man ikke rådløs. I løpet av de siste dagene har jeg grått meg gjennom 12 episoder av den storslagne Granada-serien "The Forsyte Saga" og i kveld skal "The Hours" rulle i gang - deilige dager, nesten en liten filmfestival her i dette gamle ærverdige arbeiderstrøket.
På Torbjørn Egners tårn sitter to skjærer og synger en salme om våren, og under snøen har krokus og påskeliljer satt i gang sin langsomme plan. Genetikken i gammel løk som på evighetens vis setter i gang sin lengsel etter lys. Smart den løken, veldig smart. En evig repiterende gange på vårens catwalk, oi, nå var det veldig mange adjektiver og språkblomster her! Man blir så poetisk eksaltert av dette lyset som strømmer inn gjennom vinduene, denne 1000watteren som avdekker støv og gamle synder, hybelkaniner og andre zologiske tvilstilfeller...
Jeg vet at man ikke behøver å se på skistevnet som setter alt annet på vent. At en gal diktator slakter ned befolkningen, at et gryende, papirskjørt demokrati er på trappene i Egypt kan ikke måle seg med norske gladjenter og gullgutter i skisporet, jeg skjønner jo det. Og den norske selvfølelsen som så lenge har ligget med brukket rygg fikk et sårt tiltrengt løft, selvbildet likeså, her i dette lange trange landet der "det meste er nord" - som poeten skrev, oi, en tankestrek. WTF, på tidlige vårmorgener får grammatikk være grammatikk, og komma-regelen bare noe stress...(ord-deling mo ha)
Selv er jeg mitt i første akt av mitt nye skuespill, eller scenetekst som de progressive kaller det for tiden. Det flyter fint, og jeg vet hvor jeg skal. Katta har fått kokt torsk og snorker i stolen sin, og selv har jeg Wendelboekaffe i koppen og sigarettene er i nærheten, og etterpå skal jeg gå en lang tenketur for å lose meg selv videre i historien.
Takk til Knausgård, denne gudegode halvsvensken som gjør det legitimt for meg å fortelle deg alt dette. Jeg skal ha franske hvitløkspølser til middag, kanskje en ratatoille, og hjemmelaget potetstappe.
Ja, vi lever et enkelt liv vi kunstnere, som ligger på sofaen, drikker rødvin og hever stipend...
Ha en god dag alle!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar