Dagen i dag.
Jeg står til knes i snø på filmsettet til Dunderland.
Rim i skjegg og bart, tærne er is, boblejakka stiv av kulde.
For lite søvn og en liten jetlag napper i kroppen, tre timer på puten i natt.
Nå ligger jeg og tiner på hybelsofaen i nord mens desperate fruer kjemper sine kamper i Visteria Lane på flatskjermen og kaffen er kruttsterk i koppen...
Apropos kaffe; jeg fløy opp hit med SAS i morges, velsignede SAS, med gratis frokost, kaffe, ingen gebyrer, og ikke minst - gratis avis, Dagbladet, en gang en avis med sterke meninger.
Før i tiden, for litt siden, måtte jeg alltid løpe ned på hjørnet for å hente Dagbladet mens morgenkaffen sildret gjennom det økologiske filteret, men nå kjøper jeg den aldri selv om jeg får den slengt etter meg - men altså, i dag morges i ørska plukket jeg med meg et eksemplar ved gaten på Gardermoen.
Og før vi kunne se konturene av Mjøsa under oss kjente jeg at blodtrykket begynte å stige betraktelig. For ei drittblekke den avisa er blitt.
Jeg mener, verden brenner, og Dagbladet er bare opptatt av matpakka til Petter Nortug!?
Det er liksom (opps, der brukte jeg fy-ordet) litt sånn "helledussenstemning" i Norge i ellevill forventning til skistevnet som snart skal gå av stabelen.
Libya og Egypt får være hva det er, nå er det "Kollenwiener" med brøl, VM-kneip og Hopp-saft som gjelder.
Og, my oh, tenk på tv-bildene om det spådde snøværet skulle sette inn?
Videre følger noen småsaker om at Katie Meluha har hatt sammenbrudd, og at gutta kan/bør kjøpe et slags kondom som de kan sette på tunga når de bedriver oralsex, my oh! igjen.
Jeg har virkelig ikke godt av å lese den blekka, jeg blir dårlig av det...
Men her i Dunderlandet er det så vidunderlig stille.
Små snøpartikler danser i lufta, en svak dur fra et tog som bryter stillheten for så å forsvinne. Det brenner på bålet inne i låven., og noen roper "Stille før opptak!"
En spurv letter fra en grankvist, og jeg har sagt dagens replikker.
Snart skal vi inn å hugge litt ved - i slow motion...
Life is good.
PS. Jeg lengter til la belle Paris her jeg ligger.
Til de deilig overflatiske pariserne som verken vet hvem Petter Nortug eller Siv Jensen er.
Jeg tror neppe noen av dem vet hva Holmenkollen er, og en "Kollenwiener" ville de ha spydd ved synet av - men den nye operaen i Bjørvika vet de alt om...
Det er det jeg elsker med pariserne, de kan like både fotball og opera uten å miste fokus.
For det er med franske hjerner som det er med franske aviser:
De kan tenke på mer enn en ting av gangen...
(Selv om jeg vet at mange, svært mange av dem har fotballskjerfet på lur i Gucciveska, men en smart liten logo fra Dior vevd inn, hø hø)
Vive la France og heia Nortug!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar