Billie Holyday sang om en merkelig frukt, mennesker som hang i trær.
Døde svarte, i den varme sørstatsvinden, kråker som hakket ut blinde øyne.
Det er ikke så veldig lenge siden Billie sang, hun som alle elsket, men som måtte smugles inn via kjøkkenet på de stedene hun skulle fylle scenen med sin rå raspende stemme.
Jeg leser Kathryn Stocketts roman "The help" eller "Barnepiken" som den heter på norsk; et skrekkscenario av en roman om de svarte hushjelpenes hverdag i USA for ca 50 år siden.
"Ville du la ditt barn sitte på samme toalettsete som en nigger?" spør en av de hvite kvinnene i boken - vel, jeg synes å kjenne igjen lignende kommentarer i Norgeslandet i dag, som f.eks:
"Jeg har flyttet sønnen min over til en annen skole, det var alt for mange muslimer der, jeg vil ikke at sønnen min skal være en minoritet." Eller: "Om en eller annen Ali hadde banket på døra og spurt etter datteren min hadde jeg smelt døra i ansiktet på ham!"
Nå vil FRP ha et eget DNA-arkiv av alle asylsøkere, og et nytt datalagringsarkiv er på trappene i dette landet som stadig hevder å være et demokrati, selv om diktaturlignende mekanismer og grep stadig innføres. Ja, i dette landet som seiler under ytringsfrihetens flagg er de fleste sjokkerte over Wikileaks.
Jeg råder alle å lese "The help" - og så snakkes vi.
Vel visste jeg om slaveriet, om Rosa Parks og alt det der.
Men at det var så ille hadde jeg helt glemt.
Og når en Høyreordfører går ut å hetser en MGP-vinner fordi hun ser ut som en, jeg skal ikke bruke n-ordet, så burde det være tegn nok på at noe er galt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar