Jeg haster gjennom snødrevet i den lille byen i nord.
Jeg har akkurat landet med flyet fra Oslo.
Jeg skal begynne på opptakene til spillefilmen Dunderland.
Nattopptak på noe helt annet i Oslo og alt for lite søvn henger igjen fra siste uka.
En liten jetlag napper i nervesystemet, men det var tulipaner til en venn jeg skulle ha.
Jeg stimer inn i en blomsterbutikk.
"Har dere tulipaner?"
Ja, det har de. Det står tre små buketter igjen. Det er lørdag, og snart stengtetid.
"Gir du meg de tre siste til en billig penge siden du skal stenge?"
Den unge jenta ser på meg, sier:
"Jeg har jo ikke lov til dette, men ja, du skal får dem for 149 kroner, ok?"
Fint, sier jeg og snakker i telefonen, er så busy vettu, ha ha..
Kjenner at jeg er så sliten at jeg nesten segner om foran en hylle med blomsterfrø.
Jeg tenker at jenta må rappe seg med å få pakka inn disse jævla tulipanene, mens jeg prøver å klikke fram nummeret til taxi på i-telefonen...
Det kan da ikke være så vanskelig å pakke inn tre bunter med tulipaner!!!
Jeg skal til å si ett eller annet ikke så hyggelig da jeg plutselig ser at hun står og ser på meg med store blå øyne...
Ja? spør jeg.
Jentas ansikt lyser opp i et forlegent litt tilbakeholdt smil.
"Du er den flinkeste skuespilleren jeg vet om" sier hun stille.
"Jeg har bestemt meg for å prøve å bli skuespiller på grunn av deg"
Øyeblikket stopper opp. Jeg står helt stille med telefonen i hånden.
Kjenner at denne plutselige vennligheten får øynene mine til å renne fulle.
Jeg står og ser på dette lille mennesket som kanskje er 18 år, en jente med store blå øyne og en rull sløyfebånd i den ene hånden.
"Takk!" sier jeg, "tusen takk, nå ble jeg glad. Det er nesten ingen som sier slikt lenger"
"Jeg mener ikke å være frekk" sier hun.
"Du er ikke frekk" svarer jeg " du skjønner, det meste med det å være skuespiller er å gå rundt å føle at man er dum og ubegavet, og akkurat i dag er jeg mindre enn ubegavet"
Jenta smiler. Rekker meg tulipanene. Jeg betaler, går ut i snøværet.
Kjenner en plutselig letthet i kroppen.
Noen små vennlige ord.
Så enkelt.
Så jævla vanskelig...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar