mandag 7. februar 2011

SHOOTING IN THE WINTER DUNDERLAND


(notater til meg selv)


Langt inne i skogen, snøtunge graner på geledd, mørk vinter.
Kamera glir stille på en dolly, en beltebil kjemper seg fram i snøen.

En forlatt gård, en elv, et "blair witch project-scenario" rulles opp under en blek himmel.
Vi er i gang med innspillingen av Finn-Erik Rognan og Nils Johan Nesses film
DUNDERLAND.

En av mine favorittsanger er "HOUSE WHERE NOBODY LIVES" av Tom Waits.
Jeg elsker gamle hus, forlatte hus som bærer i seg historier.
Der veggene sukker av sorg og latteren henger igjen som spindelskjøre toner i krokene.
Tegn er risset i gammelt tømmer, stiene tråkket opp av mennesker som ikke lenger er.

Jeg spiller Ulrik i denne filmen.
Jeg er ikke helt sikker på hvem han er, men jeg tror han er en gammel, bitter skuespiller.
En som aldri fikk de helt store rollene, som er henvist til sin plass ytterst i rekken og nederst på rollelisten.

I dag har han flyttet inn i huset der alt skal skje.
Han har pakket opp sin lille koffert, noen få ting, en pyjamas, en toalettmappe.
I et stusselig lite rom, en seng, en pinnestol.

Slitne og fragmentariske er tankene akkurat nå.
Der ute lyser himmelen mørk blå med stjerner.
Vi er i første uke av innspilling, fine folk, ro og god stemning.

Det er noe underlig med det å nærme seg en rollefigur.
Jeg vet ikke så mye om ham ennå.
Men det var noe med den pyjamasen, en følelse av noe fra en gang for lenge siden, noe glemt som klikket inn og steg til overflaten.
Og - det er en slags metahistorie, teater i teateret, tror jeg...
Vel, du trenger ikke lese dette, det er bare notater til meg selv.

Ulrik?
Han har en varm blå boblejakke.
En slags begynnelse...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar