søndag 3. april 2011

SOMMERFUGLEFFEKTEN

Jeg tror at ting henger sammen.
Det sies at når en sommerfugl slår med vingene kan det registreres på den andre siden av jordkloden, og at om du gnir et fedd hvitløk under fotbladet, tar det bare to sekunder før smaken kan måles i munnhulen - jeg vet ikke om det stemmer.
Men jeg tror ting henger sammen.

Jeg tror på ord, på samtalens legende kraft, men jeg tror også at vi mest er det vi ikke sier.
At vår substans er de gåtene vi bærer på, holder inne med...
Jeg synes folk prater for mye, at vi ikke er klar over det faktum at vi bare har én munn, men to ører. Jeg tror på det å lytte, lete bak ordene.
I dag er løgnen airbrushet og photoshopet, mens sannheten er er en dinosaur i alt for tynne og tvilsomme sko.

De fleste politikere snakker veldig mye uten egentlig å si noe som helst.
Man skal ikke være konkret, ikke si ja eller nei.
Selv er jeg en storprater av rang, vel, ikke det at jeg elsker lyden av min egen stemme, jeg har bare så alt for mye på hjertet. Nå, i de siste ti årene, etter at jeg begynte å skrive dramatikk, snakker jeg betydelig mindre. Jeg er flinkere til å lytte.
For dramatikk er det motsatte av realityfjernsyn.
Du skal kle av dine personer, men ikke avdekke alt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal fram til med denne teksten.
Det var bare dette bildet av en sommerfuglvinge.
Tanken om at når ord setter seg i bevegelse, sendes ut, får de en enorm kraft, god eller ond.
Et manuskript er bare en digital fil eller en bunke papirark, men når ordene får liv...

Jeg liker ord.
De må nødvendigvis ikke sies, det var bare det...


2 kommentarer: