BIG TIME?

Snart er det verste over, snart kommer lyset, dagene blir stadig lengre.

Vi har sendt ut Maria Amelie, og alle som var "så drittlei" henne kan puste fritt.

Nå er det "skyhøye" strømregninger, glatte fortau og sjøkabelen som forsvant det handler om.

Og i Kairo hardner frontene, 10 mennesker er drept, mange hundre er såret.

Vi følger så vidt med, med den ene øyet halvveis åpent mens vi venter på bedre tider.

180 millioner kroner tikker inn i statskassa hver eneste dag på grunn av krisa i Egypt, so what liksom, vi har det jo så fælt her på berget. Og nå skal Lofoten og Vesterålen utredes.

Skreien har kommet med lever og rogn, feit og fin, og jævlig dyr den også!

"Tell old Pharaoeh, let my people go!"

Jeg har ikke blogget på mange uker, jeg har ikke hatt tid eller lyst.

Er egentlig drittlei dette med nettet, Twitter og Face, blir litt kvalm av meg sjøl.

Hvem bryr seg om mine film og tv-roller, ja, hvem bryr seg?

Eller kan jeg påvirke eller omvende verden med denne hersens bloggen?

Nei, jeg tror ikke det.

Når folk skriver på nettet:

"Jeg er så drittlei denne papirløse russiske kjerringa!"

tenker jeg at verden får seile sin egen sjø - jeg tar en Rhett Butler og sier:

"Frankly my dear, I don't give a damn..."

Snart starter et nytt skihelvete på fjernsynet.

Snart skal nordmenn samle seg om det de er aller best på, det å tro at de er best

- på det meste...

Nå skal selvbildet pusses, selvtillitten smøres med Blå Swix eller hva det heter...

Vel, det er ikke så godt skiføre i Kairo, men kampen for demokrati vil pågå.

Folk vil kjempe for sin frihet, en frihet vi selv tar som en selvfølge.

Så selvfølgelig at vi ikke en gang gidder å bruke vår demokratiske rett til å stemme.

"Jeg tror ikke på politikere og den dritten der!" hører jeg stadig.

Vi venter på våren, det er mer enn nok.

Så må vi få kåret en MGP-vinner, ja stort sett, noe er det hele tiden.

Tror jeg skal bli en sånn rosa blogger.

Skrive litt om klær og sminke, festlige ting.

Er så jævlig lei krig og fred og sånn...

"Opressed so hard, they could not stand."

"Let my people go!"

Oj, der kommer sola!