JEG TENKER PÅ HAT

Jeg tenker på hat, jeg tenker på ord, ordenes tyngde.

Jeg tenker på disse bokstavene, disse skriftegnene som vi alle må lære for å gjøre oss forstått, for å kunne snakke, synge, såre, drepe, forhandle, elske...

På kjærligheten og hatets alfabet.

Jeg tenker på bredbåndets hastighet, på internet.

Jeg tenker på tider som gikk, på alle de som ikke lenger er.

Jeg tenker på den gang ordene gikk sakte gjennom tiden, før Gutenberg, før telefonen.

Men tross mangel på digitale hjelpemidler spredde ordene som "ild i tørt gress" -

og fremdeles er sangen slik; evig eies kun et dårlig rykte...

Ja, jeg tenker på hat, på ordens drepende kraft.

På løgner som sies så ofte at de oppfattes som sannhet.

På hvordan små ord kan sette et menneske ut av spill, skape en følelse av utenforskap.

Språkets iboende faenskap, undertekstens subtile gift...

Når jeg av og til går inn og leser hva folk får seg til å skrive på nettet blir jeg rystet langt inn i sjelen - ord har (for noen) mistet sin betydning, vekten av ord...

"Jeg hater narkomane snyltere?" sto det i går.

Og "kan ikke du bare gå å dø!"

Hvem skriver slikt? Hvordan er det å lese slikt?

Jeg lever selv i en utsatt bransje, har en jobb der jeg kan få hodet kappet av på en helside i Aftenposten, og ja - jeg har blitt dissa - og det har vært smertelig vondt, selv om jeg vet at det er en kritikers jobb å disse meg om jeg ikke er bra, om jeg ikke leverer varene...

"Alle homoer fortjener å dø!" skrev en 10 år gammel gutt på nettet for noen uker siden.

Jeg gidder ikke å unnskylde denne gutten bare fordi han er 10 år.

Hva skriver han når han er 20?

Eller "Lena er ei hora!" skrev en ung jente fra Bodø, med et (eget) profilbilde som ikke sto noe tilbake for de mest tacky bildene av Britney Spears...

Ja, i dag tenker jeg på ord, ordenes kraft, ordenes betydning.

At uansett hvor mange ganger vi synger "All you need is love" - er det kanskje forgjeves.

Kjærlighetens alfabet er avlegs, på vei ut...

Jeg har en teori på at de eneste som overlever er selvbruningskremen og Pizza Grandiosa.

Vi behøver kanskje ikke mer...

Resten finner vi på Google.

Vel, kan man bli kvitt paprikaen på en pizza via en nettkampanje, kan man sikkert bli kvitt andre ting også?

Svartinger, muslimer, horer, homoer, knarkere, sopere, drittkjerringer, feite sugger?

Eller hatet? Ja.

Jeg slår et slag for kjærlighetens alfabet!

Ja, det gjør jeg faen meg!

HATET, KAN IKKE DU BARE GÅ Å DØ?