Jeg kan ikke hjelpe for det.
Jeg blir alltid litt kvalm når Norge tar på seg spandérbuksene.
Når Bergen og Svalbard overbyr hverande i giverglede, når små styrtrike vannkraftkommuner med med gamle nazispøkelser i de rosemalte hjørneskapene slår seg på brystet over å ligge øverst på empatitoppen, ja - jeg blir litt kvalm.
Selv når jeg stikker en hundrelapp i hånden på et forfrossent menneske på Grønland eller i Brugata føler jeg et stort ubehag.
Jeg vet at det er bare et par millimeters navigering og flaks som gjør at det ikke er jeg selv som sitter der på en pappplate og stirrer blindt på ingenting.
Som får en sårt trengt skjerv fra en fremmed, en slant penger som ikke løser selve problemet - fraværet av et liv.
Et anstendig og verdig liv.
Nesten 200 millioner kroner kom inn i går.
I natt har kongeriket sovet godt på puten.
Den hvite mann har betalt avlat, samvittigheten er ren for en stakket stund.
Men i verden er fremdeles millioner av mennesker på flukt, en evig tog av sjeler som leter etter veien hjem. Men Svalbard og Bykle var best i klassen - i går igjen.
Jeg er ikke i mot bistand. Jeg er ikke i mot å gi penger.
Men hulkekoret i går, med Sivert Høyems vakre stemme som soundtrack, står i mørkt relieff til den stadig voksende fremmedfrykten i Europa, til skuddene i Malmø og hijabforbudene i Frankrike og Belgia, til den stadig økende rassismen i Norge.
Jenny Jensen er ingen engel, og ingen kan gå på vannet før isen legger seg over Europa.
For istiden er på vei mot oss igjen, den hatefulle pakkisen kryper stadig nærmere.
Bye og Rønning fjaser i rosa og turkise dresser, i løpet av en sang dør noen hundre mennesker.
Jo da, tv-sendingen var fin den...
Men i dag blir englevingene og de rosa dressene pakket vekk på NRK's kostymeavdeling, skal ikke pakkes fram før om et år...
Jeg forstår at verdens trengene behøver penger.
Jeg ga penger selv.
Men du vet selv hvor ille det er å ta i mot noe når du er som lengst nede.
Det ligger i et menneskes natur å ville greie seg selv.
Og linjene bakover ligger soleklare.
Vi ble selv kristne ved blod og sverd.
Senere dro misjonæreen våre til Afrika med bibel i hånd.
Andre rømte det fattige Norgeslandet, skapte seg et nytt liv på en saftig prærie.
Deler av Afrika ligger med brukket rygg.
Den hvite mann åpner ørlite på lommeboken.
La den rette komme inn...
Svalbard og Bykle - gratulerer så mye!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar