DEN GODE SMAK.

GOD MORGEN IGJEN!

*

Det er 16,5 kalde ute, snøen daler stille ned.

Om jeg var Anne Grethe Preus ville jeg sagt at "hele himmelen faller ned".

Men jeg er ikke det, så jeg sier bare at det snør stille her på Kampen i dag.

*

I dag tenker jeg på en kronikk jeg leste i Aftenposten i går.

Den handlet om litteraturkritikk.

Hva har skjedd med kritikernes smak i det siste?

Fra å være Kjell Askildsen-minimalistiske og ordknappe i smaken, har kritikerstanden gått mot Knausgårds pratsomme bloggunivers.

Det som før het "ordgyteri" og "pratsom" tekst er nå blitt en nyvinning og fornyelse av romanformatet.

Vel, betyr det i såfall at alle de tidligere pratsomme bøkene som tidligere ble dømt nord og ned plutselig er blitt gode?

Og at alle de tidligere geniforklarte minimalistiske bøkene er gjerrige og blodfattige?

At Kjell Askildsen egentlig skrev noen tynne drittbøker?

*

Det har lenge vært en minimalistisk trend innen dramatikken også.

Jo mer ordknapp og ugjennomtrengelig en scenetekst er, jo bedre, har omkvedet vært det siste tiåret, men allikevel setter teatrene igjen opp store episke dramaer som Fanny og Alexander.

Den ordrike teksten er igjen på vei inn i teateret, selvfølgelig til ergrelse for mange ihuga "fornyere" av teateret, folk som har ordet "nyskapende" som credo.

Vi som har sett nært på teateret i fire, fem tiår vet at folk i all tid har kommet til teateret for å se den gode historie uavhengig av et enkelte på død og liv skal sette merkelapper på de ulike måter å fortelle en historie på. At noen sogar kaller mye av det institusjonene spiller overfladisk og utdatert teater for massene...

En erkjennelse, et øyeblikk av gåsehud er individuelt, det kan ikke forklares eller bortforklares.

*

Men nå altså Knausgård!

Hvem blir den første til å ta ham til teaterscenen? Til filmen?

For, vi skal igjen skrive vår liv, som Kristianiabohemen gjorde.

Selv det minste av det minste er relevant. En oppvask, en forfatter som henter barna på dagis er stor litteratur som fengsler millioner av lesere.

Jeg er vokst opp med credoet "du skal være personlig, aldri privat!" - men nå sitter jeg altså her og blogger om snøen som daler stille, om mine drikkevaner, om hva katten spiser.

*

Den gode smak forandrer seg.

Nå er det fri flyt for tekst igjen, pøs på, jo mer jo bedre.

Og jeg, som omsider hadde begynt å like Jon Fosse!

Men han er jo blitt en kjip og gjerrig minimalist, om jeg leser Aftenposten rett.

Men på den annen side er jeg så gammel nå at jeg liker det jeg vil!

Så, om ti år skal jeg lete etter Knausgård i antikvariatene, og om jeg finner ham, skal jeg faen meg lese ham!

*

Nå faller himmelen ned i et litt raskere tempo der ute.

"Himmelens korrrrrektur-lakk over feilstavet sommer!"

Hun Anne Grethe Preus kan jaggu få sagt det!