DRINKING - A LOVE-STORY.

I disse dager feirer jeg 1 års jubileum som totalt avholdende.

*

Ikke det at undertegnede lå i vegkanten som en rallende fyllik.

Eller at jeg ikke kunne passe jobben, slett ikke.

Men det ansiktet som møtte meg i speilet om morgenen var ikke det jeg ville se.

De trøtte øynene, den bleke huden, tomheten som oppstår etter for mange netter med piker, vin og sang, vel piker er vel kanskje å ta litt hardt i...

I disse Knausgård-tider forteller jeg deg dette.

Jeg bekjenner at dette ikke har vært MIN KAMP dette året.

Det har vært forbausende lett.

*

Nå ser jeg på alkohol som en matrett jeg ikke liker, som f.eks okselever eller gammelost.

I mitt yrke, kall det gjerne teater og underholdningsbransjen, er det imidlertid et stort press om å drikke.

En Farris kan være en direkte provokasjon.

For ikke å si en kaffe på krogen etter forestilling.

Er du syk? spør folk. Hvorfor drikker du ikke? Men ta en øl da for faen!

Når jeg sier at jeg har sluttet å drikke stirrer de på meg med et mistenksomt blikk.

Hva? Hva? Hva? Hadde du problemer eller? Jøss liksom!

*

For det henger slik sammen:

Kaller du det du lider av på morgenkvisten for allergi, magebesvær eller søvnproblemer får du sympati.

Men sier du at du har sluttet å drikke blir du sett på som en som ikke er helt til å stole på, en som ikke har kontroll over livet sitt, merkelig nok.

*

Så, kjære bloggleser:

JEG SIER IKKE AT JEG ER TØRRLAGT ALKOHOLIKER!

Jeg sier bare at jeg har sluttet å drikke, at jeg ikke har drukket på 1 år.

Og videre forteller jeg deg; Dagene er fine, jeg våkner blid og fornøyd.

Jeg vet hva jeg har sagt, vet hva jeg ikke har sagt, jeg vet eksakt hva jeg gjorde på scenen i går, hva jeg tenkte, følte, hvordan det hele foregikk, at jeg styrte det hele.

*

Dette året har også lært meg at en sorg er bare en sorg, og en glede er bare en glede.

Ting, alle ting er i de rette proposjoner.

Alle er ikke ute etter meg, alle er ikke dumme og idioter, ha ha ha...

*

For alkohol er en krykke som tar deg gjennom de vanskelige dagene.

En gåstol som redder deg over den glatte isen, men du vet innerst inne at du ikke klarte deg gjennom farene for egen maskin, du fylte på med tungt drivstoff som sliter ut både motor og dashbord i det lange løp.

*

Det har tatt meg 50 år å komme til denne forståelsen.

Og nå har jeg fortalt deg det.

*

Sist jeg var på Håndtverkeren bestilte jeg to alkoholfrie øl, og ba barmannen helle dem i et halvliterglass, og da jeg kom til bordet mitt sa en kollega:

"Å Gud så deilig at du drikker litt igjen!"

"Ja," sa jeg, "det er deilig å være tilbake igjen."

I livet!

Det oppsto bare en ørliten longør...