4. august 1962 tidlig om morgenen var det over.
*
Døden kom til Helena Drive i Brentwood California.
Døden kom med bud, en ubuden gjest på tassende føtter av medikament-rus og svette dundyner, rosa laken av sateng, døden kom til sengen i det triste rommet med nedtrukne persienner og uåpnede handleposer.
*
Ute i dagligstuen lagde noen en frokost som aldri skulle spises.
En støvsuger startet opp, menn i hvite overtrekksdresser sandblåste teppene, hvisket ut alle spor etter liv. Noen løftet av et telefonrør, den hvislende lyden av et helikopter som fløy lavt over englebyen som var i ferd med å våkne.
Papirer ble stuet unna, telefonlogger slettet, noen snakket lavt ute ved swimmingpoolen, det skulle bli en het dag...
Norma Jeanne Baker var død.
*
"Ingen fortalte meg at jeg var vakker.
Alle små piker burde få høre det, selv om det ikke er sant"
- Marilyn Monroe lot denne replikken falle i et intervju.
Nå heter kvinnene i englebyen Anna Anka og Nicole og Paris.
Små tynne damer med mopse-hunder i Cucciveskene tripper opp og ned Sunset Bld.
Drømmen om berømmelse lever i oss alle, men mest i Holywood.
*
Monroe har for all tid blitt stående som et symbol på Holywood, på godt og vondt.
Ingen som henne har festet grepet om ettertiden.
Jeg ser henne over alt, i går så jeg henne på en ny kolleskjon kjoler hos H&M.
På vesker, buttons, posters og nøkkelringer.
Marilyn Monroe er kvinnen som nekter å dø.
Den lille avviste piken som fremdeles holder en hel verden i sitt sensuelle favntak.
*
Nok et teater i Norge har bestemt seg for å sette opp mitt stykke om henne.
Stykket heter NOBODY'S BABY.
Det handler nødvendigvis ikke om henne tenker jeg, det handler om kvinners rolle i samfunnet, i filmindustrien, kvinners status i det store og det hele.
For, ja, det raser en debatt om kvinners plass i verden, snart 50 år etter Marilyns død.
Der Monroe tjente 100 tusen US-dollars, tjente hennnes mannlige motspiller det dobbelte.
Idag tjener kvinner 8 kroner der en mann tjener 10 kroner, for det samme arbeidet.
Vel, nå har Audun Lysebakken nedsatt et kvinnepanel for å utrede bl.a dette, vi får se hva de kommer fram til, vi får se...
*
I Holywood i dag, når kvinner hever røsten, tar på seg mannsrollen, blir de betegnet som vanskelige, som BITCH, men alt dette vet du jo...
Det sto en artikkel i Dagbladet her om dagen, den handlet om Meryl Streep.
Hva er det med henne? sto det.
Det er "simpelten så banalt som at vi tror på henne" skrev skribenten.
(og så var det noe om at hun egentlig er for gammel for Holywood)
Og Monroe, vi trodde på henne også, hun kom mot oss, rett ut av duken.
Derfor er det for enkelt å forklare henne bare som et avvist pikebarn, en farløs jente.
Jeg tror det handlet om talent og om vilje, mest om vilje, og teft.
Noen år før sin død brøt hun med Holywood.
Flyttet til New York, giftet seg med Arthur Miller og startet sitt eget produksjonselskap.
Det var et stort steg videre for denne sterke viljen.
*
Det ble ingen frokost i Helena Drive 4. august 1962.
Hvorfor får vi aldri helt vite.
Men selv om kaffen ble kald i kannen og brødet tørket på brettet, fikk Monroe en plass i evigheten, en stjerne på himmelens walk of fame.
Den skinner like sterkt, kanskje sterkere enn da hun levde.
Å, du var vakker Marilyn!
Alle små piker behøver å høre det!
Store også...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar