WHO MAKES THE SHOES YOU'RE WEARING?

RIKETS SIKKERHET?

*

En liten pike vokste opp i en skobutikk på Majorstua.

Hun var flink, fikk hjelpe til, lærte seg å betjene kassen, ryddet i hyllene.

Ganske tidlig så hun ting hun ikke likte, hun tok tak, engasjerte seg, gikk inn i politikken.

På lette sko gikk hun inn i maktens korridorer, ble en av de mest synlige på tinget.

Underveis forandret landet seg. I USA kjørte to fly inn i byens høyeste tårn.

Mennesker døde, og et fiendebilde oppsto.

Den lille piken fra skobutikken ble voksen kvinne, ble leder for det største partiet uten regjerningsmakt, fikk mange tilhengere og like mange fiender.

Men den voksne kvinnen var flink med ord, dyktig til å snakke slik at folk flest kunne forstå hva hun sa, hun var helt ulik de fleste på tinget som ikke vet hvor mektige ord kan være.

Og den voksne kvinnen visste også at når ord blir sagt mange nok ganger blir de sanne.

En liten setning som "men er han helt til å stole på?" blir fort til "tyv, kjeltring, snylter, terrorist"
- en setning skal ikke skifte eier mange ganger før den forandres til noe annet.

Dette vet den voksne kvinnen som en gang var en liten pike i pappas skobutikk.

Og nå er over 20% av landets innbyggere enige med henne i at disse "nye" er kjeltringer, pakk, terrorister og en trussel for rikets sikkerhet.

Den lille piken som en gang frydet seg over den klingende lyden av penger som sang i kassaskuffen har fått selv meg, som regner meg som urban og verdensvant, til å bli "redd" når en mann med skjegg og turban fikler med mobilen sin i et fly.

*

En venn fortalte meg en underlig historie en gang.

Han besøkte et indianer-reservat i USA for noen år siden, og høvdingen oppfattet ham som brautende og lite ydmyk, og stirret på ham med mørke tålmodige øyene og spurte stille:

"WHO MAKES THE SHOES YOU'RE WEARING?"

Jeg kan ikke få denne setningen ut av hodet.

*

At en ung pike fra en skobutikk kommer seg fram her i verden er sikkert en solskinnshistorie.

Men vi tenker aldri på hvem som lager skoene som vi trer på føttene.

Skoene som tar oss i den ene eller den andre retningen.

Det burde vi gjøre.

Men i dag er skomakere vanskelig å finne.

Kanskje noe med det?

*

Og jeg tenker på oss, vi, nybyggerne i USA for ikke så lenge siden, som tok for oss av jord og eiendom til en billig penge, som var med på å fordrive de innfødte, les indianerne, som var med på å sette et gjerde rundt et naturfolk, les reservat.

På oss, nordmenn, som bor i USA den dag i dag, mange av oss steinrike, som sitter der over på

17. mai med nystrøkne norske flagg til duften av lefse og får i kål mens Bjøro Haaland synger

I LOVE NORWEGIAN COUNTRY AND THE SOUND OF YOUR GUITAR!

Vel, jeg forstår godt hva indianerhøvdingen mente.

Hvem i himmelens navn har laget de skoene dine?