DET ER DE ROSA BLOGGERNE SOM ER MEST POPULÆRE.*
Jeg leser det stadig på blogger.no, de som skriver om hårskum, øyenskygge og mote.
Små partyqueens med meninger om krig og fred og skjærlighet og sånn.
Som bare liksom er litt sjokka liksom, som liksom bare elsker den rougen og den i-poden liksom, som synes at folk over 25 liksom bare er stå på tuppa teita liksom.
Som liksom ikke skjønner noe liksom, men jeg vet jo liksom at bloggen min er viktig liksom for det er jo over 70 000 som leser den liksom!
*
Så er det oss andre, som hater ordet liksom, som skriver om krig og fred og sånn, som blir lest av færre en de rosa bloggerne, vi som vil utfordre, mene noe, men våre lesere er eldre, de er mer fordumsfulle til alle disse nymotens greiene som blogger og twitter og internet.
Som ynder å si "jeg liker nå best å se et ekte menneske i øynene, kjenne et fast håndtrykk."
For all del, og kjære vene, jeg har da ekte menneskevenner, jeg lever ikke alle døgnets timer som en ensom looser eller Fatso alene på et rom med blinkende dataskjermer som eneste selskap.
*
Det sies at vi står foran en stor papiravis-død. Det er mulig.
Færre og færre kjøper papiraviser.
Nettet tar over, og nettopp derfor får bloggerne større og større påvirkningskraft.
Og papiravisene blir stadig mer og mer tabloide.
*
Før øyeblikket skal jeg delta i en stor teaterfestival med en rekke urpremierer, en haug med flotte forestillinger, men ikke en eneste hovedstadavis har meldt sin deltagelse.
Festivalen ligger i Norges utmark, les Nord-Norge, og hovedstadsavisene synes alle å være opptatt av JAKTEN PÅ DIDRIKS HEMMELIGE KJÆRLIGHETSLIV, ja ja, slik går refrenget her!
For hva kan en urpremiere på et nyskrevet stykke norsk dramatikk stille opp med mot Anna Ankas skilsmisse, eller Mette Marits nye Cucciveske?
Så får det heller være at mine jevnaldrende slurper i seg Knausgård-bloggen i seks bind.
Akker og okker seg over denne fantastiske nyvinningen, denne soleklare fornyelsen av romanformatet, ja, selv strenge Martha Nordheim bøyer seg i ekstatisk støv og setter seg i lotusstilling med papirbloggen i armene.
*
Jeg ser ikke på dette med egen blogg som en uting.
Jeg har ikke "snakket" med så mange mennesker som etter at jeg opprettet denne bloggen.
Jeg har fått et nettverk større enn jeg våget å drømme om.
Ha ha, jeg hadde egentlig tenk å skrive om sminke, krig og fred og sånn i dag, men jeg har desverre ingen sminketips til deg min venn, tiden tikker sine hakkende tikk, vi eldes sakte og sikkert, og there ain't no cure for love baby!
*
Og til alle rosa bloggere, there will come a time, oh yes!
Alderdommen er ungdommens framtid.
Men fyr løs om sminke, klær og kjendiser, enn så lenge...
*
Litt inside gossip til slutt:
Visste du at den nye veska til Mette Marit ikke er ekte?
Den er en kopi!
Er det ikke sjokkerende?
Det er sikkert ufint, men jeg kunne bare ikke holde på dette lenger.
Det var Jan Thomas som sa det!
Jeg traff ham i Bogstadveien, han var likblek og i sjokk.
"Nei nå altså" sa han "nå har verden gått av hengslene, liksom!!!"
*
I hele mars skal jeg bo i Paris igjen.
Da kan det hende jeg slipper et lite streetsmart tips om hvordan du skal kle deg for å være en som teller i vårsesongens sukkerfargede vrimmel. Noen hemmelige råd om cellulitter og dobbelthake.
Men forløpig holder vinteren oss alle i sin isklo.
Og Jan Thomas, jeg er helt enig, jeg kommer virkelig ikke over det med den veska!
Noen må hviske den dama et par ord i øret, absolutt!
"Ikke kall meg teaterdronning!" pep Wenche Foss i et intervju for noen år siden "det er bare en dronning, og hun heter Sonja!"
Vel, det er jeg ikke så sikker på.
Mener jeg traff en liten en på fortauet i Bogstadveien her om dagen....
Unnskyld Jan Thomas, det var stygt og lite homo-solidarisk av meg.
Du som har gjort så mange kvinner og menn lykkelige!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar