HØST OG LAPSKAUS

Høst. Et faktum. Gult løv, skarp luft.

Nervene er litt tynnslitte i dag - rollen skrur seg til, jeg er den gale polakken som drikker og skyter med pistol, nei, jeg skal ikke kokketere, jeg har det brillefint på jobben, flyt, fine folk.

Om tre uker går teppet opp. Premiere. Det skal bli fint.

Jeg har egentlig ikke noe på hjertet, jeg ligger her og tømmer hodet, skriver og tenker på mormor. Jeg tenker ofte på mormor om høsten, for høsten var mormors tid.

Høsten var bær, frukt og slaktetid.

På slike dager som i dag er det godt med mormor-mat.

Jeg har kokt en diger gryte med hjemmelaget brun lapskaus, kuttet kjøtt, hakket løk, gulrøtter og poteter, kokt kokt kokt. Hele huset dufter av mormor, av time gone by.

Det er på slike dager jeg kjenner hvor rotnorsk jeg er.

Jeg kan forbanne dette landet, jeg kan flykte til hulen i Paris, sitte ved Seinen og spise fransk bistromat, østers og blåskjell frittes, paier etc, men en diger tallerken lapskaus på en dag som denne kan ikke måle seg med noe annet i verden.

Vel, jeg vet jo godt at lapskausen ikke er norsk, den er en nær slektning av Irish Stew, men den er blitt selve symbolet på norsk hverdagsmat sammen med kjøttkaker og Grandiosa.

Merkelig egentlig at FRP ikke har det som fanesak å verne om den norske bondekosten?

Men FRP og Sverige Demokratene?

Hvem gidder å bry seg med magen full av lapskaus.

Jeg har til og med brukt mormors gamle triks om å blande salt og pepper før jeg hadde det i gryta. Det er ikke det samme som å ha det i hver for seg...

Det er to ting jeg ikke kan nærme meg uten å gråte en skvett...

Det er brun lapskaus og gule roser...

Rest in peace Karen Bentzen.