TEATER BARE FOR WHITE TRASH?

Skuespilleren Kate Pendry rasler litt med sablene, stiller et helt legitimt spørsmål til Teater Ibsen: "Hvorfor benytter ikke teateret seg av innvandrermiljøet?"

Siden jeg ikke vet så mye om hva Teater Ibsen driver med, skal jeg holde meg for god til å komme med påstander, men sender heller spørsmålet videre til alle de norske teatrene.

Ja, hvorfor benytter dere dere ikke av innvandrermiljøene?

Er norsk teater bare for og av hvite mennesker?

Ok, Ibsen skrev ikke mange roller for småbanditter, pirattaxisjåfører eller dopdealere, men hadde vi dødd av en svart Nora eller en kinesisk Hedda her i dette flerkulturelle Norge?

Ja, jeg vet, Ibsenfestivalen dekker utenlandskvoten, vi får Noraer og Heddaer fra Pakistan og Kina, sogar Afrika, det er ikke det - men skal vi ikke snart slippe "disse andre" inn i de sobert møblerte ibsenske salonger, eller la dem slippe til i den nye samtidsdramatikken?

De fremmedkulturelle skuespillerne, å, som jeg hater det ordet, er henvist til de små arenaene, og argumentene er hele tiden at "det finnes så få gode skuespillere av den sorten"

Vel, man må få øve seg for å bli god, man må komme inn ved utdanningene, man må kanskje headhuntes inn i bransjen om teatret skal kunne henge med i tiden og speile samtiden som det så vakkert heter når vi av og til prøver å forklare hva "teaterets vesen" er og skal være.

Jeg slår et slag for litt snik-islamisering i teateret.

Er det så farlig i disse dager, når gode Ibsen kvernes stykkevis og delt, tolkes og radbrekkes, men ensemblene lyser fremdeles blendene hvite på alle scener.

Alt er mulig.

I USA hadde cowboyen nesten ikke rukket å flytte ut av det hvite hus før standup-folket begynte å kalle det for "Onkel Tom's Hytte!"

Og at damer ofrer seg for kjærligheten, forfalsker en underskrift, går fra hus, mann og barn, det skjer ikke bare på Majorstua og Frogner, det kan forekomme på Holmelia og i Groruddalen også!