AKKURAT NÅ springer valmuene ut, akkurat nå er det nok, sitte på en grønn benk, se de tomme stolene, benkene, der mennesker satt i natt, de kulørte lyktene, regnet som pisker mot rosene, gresset, løvetenner, sneiper og et gjenglemt vinglass, ekkoet av stemmer som henger igjen, latter, fryd, intime betroelser, ønsker, sladder, livet er ikke det verste man har...
AKKURAT NÅ slår hjertet gode slag, verden er så langt unna, søndag i hagen, mer en nok, mer enn nok, jeg lar livet bare være det det er, mer enn nok, akkurat nå ligger gleden i det regntunge pæretreet, i de gule våte fredsrosene, i sandalene mine som trekker vann, kaffekoppen som vannes ut av regnet som ikke plager meg, akkurat nå, er jeg der jeg vil være, ingen ting å engste seg for dette livet - ikke i dag, regn og en strime lys bak skyene, snart Hellas, New York napper fremdeles i anklene, og høsten er om lenge, i et annet liv...
AKKURAT NÅ, dette øyeblikket, mer enn nok, alt settes på vent i dag, ikke lese, ikke gjøre noe, bare sitte her, på denne grønne benken, under pæretreet, mens regnet høljer ned, akkurat nå, mer enn nok, kan ikke måles på børser, lykke, mer enn nok, nå logger jeg av, for nå begynner denne teksten å gå på tomgang, hvor mye kan man skrive om noe så flyktig som lykke, jeg stopper nå, før jeg får blod på tann...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar