DET LIVSFARLIGE LIVET.

Vi vet alle at ingen av oss slipper levende fra dette livet.

Døden er tross dette ikke på dagsorden rundt middagsbordet,

selv om frykt for å miste livet er noe som opptar oss alle,

nordmenn kanskje litt i overkant mer enn de fleste.

Ja, vi er redd for det meste, for sykdom, flått, monstermarihøner, mørke bakgater i fremmede byer, utlendinger, muslimer, terror osv.

Nå er det agurken som er over oss i all sin gru, morder-agurken har entret den norske scenen,

og ingen mottar den med slik kjærlig iver og frykt som nordmenn.

Allerede kan norske nettaviser fortelle at mange er døde, tusenvis smittet, og utbruddet vil komme til å mangle sidestykke!

Det er nesten som for to år siden under svinepesten da 13000 av oss døde hver uke og folketallet i Norge ble halvert i løpet av vinteren...

Frykt, gru, redsel og jammer.

Jeg var i Frankrike under svineinfluensaen for to år siden, jeg mener, mange millioner mennesker stuet sammen i lille Paris, og ikke et ord i aviser, på tv eller radio, mens svartedauen inntok Norge, VG la ut linker til sites der du kunne gå inn å se hvor du sto i køen for å få vaksine, hvem som fikk den før deg osv.

Og, here we go again, jeg spår at i løpet av få dager vil e.coli-saken vokse seg større enn wikileaks, iPad2 og Twitter, for vi nordmenn elsker all fare som kan ramme oss, og vi er så selvopptatte at vi alltid tror at det er vi som blir hardest rammet!

Men ingen erkjennelse tikker inn om at det er vi selv som står bak dette, at vi fucker opp kretsløpet i naturen, gir faen i den brune og grønne dunken, frykter alt som heter menneskelige dufter (sa han som nettopp har svidd av 330 USdollars på en aftershave fra Tom Ford) - jepp!

På toppen av det hele er vi så naive at vi tror at om vi går i stor ring rundt slangeagurken så skal vi leve lenge i landet.

Vi fatter ikke at giften er rundt oss overalt, at vi er så bakteriefrie at vi faller om bare en måke driter i hodet på oss, ungene så beskyttet at de utvikler allergi for den minste lille ting.

Så, helt i starten på agurksesongen ønsker jeg morder-agurken velkommen inn.

Snart kommer monsterflåtten, malariamyggen og kjempehuggorm-sommeren!

Og til høsten er det Siv Jensen som kommer til å jafse oss i seg.

Det var så mye enklere før, så mye mindre farlig, da negrene var på fruktposer og skokrembokser, og muslimer og e.coli var noe vi ikke hadde hørt om, da alle levde lykkelige sammen, og du kunne ønske deg tre ting om en marihøne landet på fingeren din....

Nå er det deilige livet blitt livsfarlig.

Hø, som om vi ikke allerede visste det.

God kveld fra New York City, hvor agurkene er unormalt store i år.