VIRKELIGHETEN

Når virkeligheten blir for virkelig tyr vi til noe vi kaller reality.

Mange av oss higer etter våre "15 minutes of fame", og de fleste unge vil på tv.

Nå kan du knulle deg til stjernestatus i Big Brother-huset, synge surt og hjelpeløst i X-Faktor, gå til en eller annen breddegrad i 71 grader Nord, sitte og snakke om ingenting ved svømmebassenget på Paradise Hotel, eller lage mat med vekslende hell i et eller annet kokeprogram, ja stort sett.

Og etterpå blir du kjendis, du inviteres til talkshows hvor du skal uttale deg om krig og fred og sånn, du blir en førsteklasses borger av kongeriket som går foran køene på in-stedene, du får egen kleskolleksjon, parfyme, du blir programleder for et nytt virkelighetsfjernsynshow, du blir loset gjennom livet en stakket stund av en eneste grunn - du har vært på tv.

Ja, virkeligheten har blitt skiftet ut med reality, for virkeligheten er ofte for blass og kjedelig. Derfor lyssettes den, sprayes med selvbruningskrem og sololje, blir påført hair-extention og løse øyevipper, tangatruser, nakne pupper og bikinilinjen vokses, alt menneskelig skiftes ut med babbel og fjas ved bardisken, osv...my oh!

Så har du disse andre, de som går ut i den virkelige virkeligheten, i kamuflasjeuniformer, som ligger søvnløse ved fronten med livet som innsats, som av og til kommer hjem i en hvit kiste, som man ser et lite glimt av på virkelighetsfjernsynet mens justisminister og forsvarsminister står med bøyd hode over nystrøken drakt, og flagget vaier i regnet.

Eller som kommer hjem i live, til fedrelandet og venner som har tikket og gått videre, og som skal reise seg etter krigens (som ikke er krig) grusomheter, skaffe seg en karriere, kanskje få en stusselig liten medalje på sitt traumatiserte bryst, ja, du vet hvem jeg mener, disse som vi ynder å kalle være beste kvinner og menn.

For dem venter ingen lyskastere eller andre kjendis-fordeler.

Jeg forstår de selvbruningsbrune kjekkasene og bimboene ved svømmebassenget godt, når du har gjort en innsats for fedrelandet på tv skal det lønne seg, ikke sant?

For de andre, våre beste menn og kvinner, venter bare en eneste ting.

Stillheten etterpå.

Forslag til nytt virkelightesfjernsyn-konsept:

Paradise Hotel Kabul! Anyone?