Jeg kunne godt latt være å hisse meg opp over det kulturminister Huitfeldt sa i et intervju i går, noe om at "menn burde lære av kvinners evne til å ha to tanker i hodet samtidig" - gjesp, hvor mange ganger har vi hørt akkurat den, og i går syntes jeg det ikke var så festlig lenger.
For en slik uttalelse er krenkende og diskriminerende.
Mange av oss menn evner å ha mer enn to tanker i hodet samtidig, og vi er dritt leie av slike karakteristikker. Hvorfor?
Jo fordi vi er mennesker som forholder oss til andre mennesker, også kvinner, og vi kaller ikke kvinner nedsettende ting lenger.
Vi sier ikke "støkke" eller "berte" lenger, og vi bruker ikke zologiske termer som "rype" "sugge" "gås" eller "røy" lenger - vi prøver å ha respekt for mennesker, vi driter simpelten i at kvinner er kvinner, vi velger å kalle dem for det de er, mennesker, våre likeverdige venner eller venninner om du vil.
(Og nå tenker du sikkert; Skal jeg takke nå? Drit i det!)
Kulturministeren hevder at hun kjemper for likestilling, ok?
Det at hun kommer med denne gamle billige onelineren bekrefter at hun atter en gang gjør kjønn til et problem, en barriere som mange av oss har klatret over for mange år siden.
Vi, som synes det er helt ok at våre venninner tjener mer enn oss, som ikke har problemer med å ha kvinnelige sjefer, som til og med tar våre kvinnelige sjefer i forsvar når enkelte fossilmenn mumler "bitch" når sjefen er handlekraftig og bruker samme metoder som er helt legitime for mannlige sjefer å bruke.
Vi, som har kvinnelige venner som lager spillefilm, som trøster dem når andre kvinner kaller dem dårlige mødre fordi de reiser fra ungene sine for å virkeligegjøre sine kunstneriske prosjekter, som sier, "ikke bry deg om det, ungene dine er glad i deg og du i dem, så la de drittkjerringene mene og tro hva de vil!"
På grunn av min seksuelle legning, yes baby og ha ha, blir jeg ofte invitert på venninnekvelder, eller jenteparty, og jeg sitter av og til og hører på jammer om menns utilstrekkelighet, deres manglende evne til empati, fortåelse for sine koner, deres ynkelige bidrag i hjemmet osv.
Og jeg tenker, da har du vel havna med feil mann da, selv om jeg hører at "han var så lekker, så sexy i begynnelsen, men nå er jeg ikke så sikker lenger" og alltid avsluttes dette med det gamle refrenget "jeg trenger litt mer plass!!!"
Og jeg sier: "Men så ta plass da, eller så kommer du deg ut av dette grusomme forholdet!"
Ok, så kommer regla, gjerne etter noen glass chablis.
"Han er ikke i stand til å treffe skittentøykurven, han vasker aldri opp, når han vasker gulvet, slurver han, han bretter ikke tøyet sitt, han bare slenger det rett inn i skapet, han klipper gresset, men raker det ikke sammen, det blir liggende i hauger på plenen til neste helg, han tror at han kan blidgjøre meg ned noen skarve roser, han vet at han ikke skal gi meg sjokolade, jeg har så lett for å legge på meg, han blir med til moren min bare for å glede meg, ikke fordi han bryr seg om henne, han liker egentlig ikke at jeg jobber så mye, og unnskyld meg, det er ikke likestilling (som enkelte menn tror) å holde opp døren for en kvinne..."
Til slutt: "Å hold flabben, du er homo, du aner ingenitng om dette!"
Av og til lurer jeg på hva kvinner vil ha.
En helautomatisk vaskemaskin som ser ut som Brad Pitt?
Selv har jeg levd med den samme mannen i mer enn 15 år, og mitt store prosjekt har vært å beholde ham akkurat som han var det øyeblikket jeg så ham for første gang, da han kom inn i rommet og tiden sto stille.
Selvfølgelig er det en del ting han gjør som ergrer meg veldig.
Men prøve å forandre ham? Nei!
Da ville han jo ikke være seg selv lenger, og slett ikke den jeg falt for en gang.
Til slutt en liten anekdote:
En mannlig heteroseksuell venn av meg havnet i trøbbel med den kvinnelige sjefen sin.
Hun sa: Dette kan du ikke forstå fordi du er mann!
Han svarte henne:
Jeg er mer kvinne enn du noen gang kommer til å bli!
Tre tanker i hodet?
Kjønn er ikke en barriere, det er en mulighet.
Vår eneste mulighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar