onsdag 29. juni 2011

HAPPY BIRTHDAY TO ME!!!!

Jeg husker min "første" fødselsdag.
Jeg var fire år, mamma og tante Solveig kokte vaniljesaus og lagde bringebærgelé,
bakte kaker og pølsegryta sto dampende på ovnen.
Det er den første fødselsdagen jeg husker.
Den skulle også bli den siste, som barn.
For en dag kom plutselig Gud og banket på døren, i form av to foldeskjørtkledde damer med bladet "Våkn Opp!" under armen.
Pappa bråvåknet, fant sin Gud, og vips, ingen fødseldager, ingen jul, nei, jeg er ikke et skadet barn, men i dag velger jeg å huske denne litt totalitære forandringen i barnelivet.

I dag feirer jeg jul og fødselsdager med brask og bram!
Jeg tenker at når som helst kan regjeringen innføre rasjoneringskort, at det kan bli slutt på kremfløte i butikken, så jeg klemmer til.
Selvfølgelig kan dette ha litt sammenheng med "den lille gutten med svovelstikkene-barndommen"
Han som ikke ble feiret eller fikk delta i feiringer, som ikke fikk pakker til jul, jeg vet ikke?

Hvorfor jeg forteller deg dette?
Jo, fordi for det første er det aldri for sent å få en god barndom, og for det andre er jeg takknemmelig for at jeg våknet i morges av min kjæres glade stemme, med kaker og kaffe, milde gaver i form av et drivhus til hagen og splitter nye gummistøvler!
Og at vi skal huske å takke, takke for livet, for alt det fine!

Her i verdens beste land overhørte jeg en replikk fra en amerikansk gatemusikant på Karl Johan i går: "Another day in Oslo, the sun is shining, and no one is smiling, oh God!"
etterfulgt av "Knockin' on heavens door"

Jeg tror ikke, som min far, at jeg kommer til himmelen når jeg dør.
Men jeg tror på å gjøre godt, på ikke å sy puter under armene på ungene våre, ikke overøse dem med dyre gaver, heller gi dem kjærlighet.
Ja, jeg tror på kjærligheten, so to speak, for det går an å overleve, selv om noen tar fra deg både jul og fødselsdager. Og jeg sier, som jeg alltid sier, når ting er vanskelig i voksenlivet:
Slapp av, du kunne ha ligget på et jordgulv i Afrika! Mo ha...

Jeg ser at dette ble en veldig personelig tekst, og det var den også ment å være.
Takk for fine ord alle!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar