ULV ULV ULV!

I går var det unntakstilstand i kongeriket igjen!

Køene foran minibankene snodde seg rundt hjørner, i gater og streder, folk stanget i verste rasjoneringsmerke-ånd, og verden kunne stanse når som helst, alle bankterminaler, nettbanker og betalingskort ville være nada verdt om få timer.

Selv tenkte jeg i beste Mark Twain-ånd

"De fleste bekymringer i livet mitt ble det aldri noe av" - jeg gikk rolig forbi alle køer, fordi jeg som katastrofefobimenneske visste at jeg hadde mat nok hjemme, samt noen sedler stukket inn under madrassen.

Men i dag er det altså ingen bankstreik, morderagurken har ikke tatt liv av oss, og monsterflåtten og terror-marihøna som skulle knaske i seg husene våre glimrer med sitt fravær, ok, Siv Jensen ligger med brukket rygg etter ulykkelig fisketur, og barnehagedekningen er dagens headline. Riktignok pusser Carl I Hagen lakkskoene for evt innstepp i valgkampen, men nyhetene er slunkne på "the day after" her i furet værbitt.

Man trenger ikke skrolle seg nedover norske nettsider mer enn en gang i døgnet, for det er et lite land vi lever i, og de virkelige store nyhetene er svært få.

Og utover dagen går de samme sakene som hakk i plata.

Da Valla/Yssen saken i sin tid nådde nyhetsbildet sa Eva Joly "dette ville fått ett eller i beste fall to oppslag i franske aviser, så ville saken vært over!" Og vi hatet henne for det, denne besservisser aupairen som tror hun skal bli president for De Grønne i Frankrike, som at på til tok seg den frihet å le litt av den norske pressens hysteria.

Men hun hadde rett. Den norske pressen er hysterisk, mer enn hysterisk.

En fjær blir til ti høns, for ikke å si kalkuner.

Jeg jobber, som noen av dere vet, innen kulturen, og apropos kultur, den norske pressen er ikke så opptatt av selve kulturen, men den er veldig opptatt av profilerte kulturarbeidere, les kjendiser. For hva har en norsk urpremiere å stille opp mot at Pia Tjelta har kjøpt en ny veske fra Luis Vuitton, eller at Henriette Lien skal overta som programleder for "Fangene på fortet"?

Selv kulturavisen Dagbladet presterer å legge ut nærbilder av Jennifer Anistons appelsinhud, eller partybilder av prinsessesøster Pippa Middelton, men makter ikke å anmelde forestillinger som ligger for langt unna Spikersuppa, på grunn av (etter eget sigende) mangel på økonomi.

Feil, feil, en nyhet er ingen nyhet om ikke en kjendis er involvert, og uten kjendiser på rollelisten kommer ikke avisen. Når Pia Haraldsen til alles forskrekkelse skulle spille litt Shakespeare på lille Haugesund Teater hadde plutselig hele pressekorspet råd til å sette seg på flyet over fjellet, så WTF, det er dette det handler om...

Så jeg tror ikke på det som står i avisen lenger, jeg leser dem ikke.

Og jo større bokstavene på forsidene er, jo mer slapper jeg av, for jeg vet at det handler om å bli sett og hørt, og alle vi som står på scenen vet at jo høyere du roper, jo mindre hører folk etter.

Apropos agurker, vi har så vidt gått inn i høysesongen for agurker.

I sommer skal vi passe oss for:

Monsterflått. Morderagurker. Internasjonale bander som venter på OSS i utlandet.

Og selvfølgelig de farlige UV-strålene.

Den eneste nyheten som har gjort inntrykk i år, har vært, for meg, to små jenter med årets første blåveis avbildet i Asker og Bærum Budstikke. Den gjorde selvfølgelig ikke særlig store utslag på verdens børser, men Gud som den varmet.

Ok, nå sier de på P2 at mange barnehager må legge ned!

Vi er i gang!!!

(Hvorfor jeg har lagt ved dette bildet av en orange scooter? Hvem vet?)