Som dramatiker hadde jeg to urpremierer siste år, så jeg skal passe meg for å virke snurt eller fornærmet for at jeg ikke er nominert til noen Heddapris. Jeg vet ikke engang om jeg er blitt vurdert, eller om Heddajuryen har sett disse to stykkene.
I de siste seks årene har jeg vært tilknyttet Nordland Teater, et teater som de mest snobbete og uvitende avskriver som et lille filleteater langt der oppe i nord, et sted det er kronglete å reise til, med flybytte og kuling, og tja - stort sett, men Nordland Teater er et teater som lager mye fint teater bl.a for barn og ungdom.
For ikke så lenge siden hadde teateret et prosjekt som ble kalt "Kyss katta" - et prosjekt som utløste tre urpremierer (Søstrene Pommers Pannekaker - Julies Drøm og Kirsten og Connie) alle tre skrevet av dramatiker Silje Holtet. Andre som skriver for Nordland Teater er Stein Elvestad og undertegnede.
Jeg har skrevet forestillinger som "Eksil" "Den Svarte Grisen" og "Marilyn - Nobody's baby" for dette teateret, og ingen av disse har blitt anmeldt av hovedstadspressen, og så vidt jeg vet ikke blitt vurdert av Heddajuryen.
For det er svært vanskelig for teaterhusene i nord å få oppmerksomhet, og særlig vanskelig å bli anmeldt av andre enn den trofaste lokalavisen.
Ved min siste urpremiere fikk vi mail fra en av Norges største aviser hvor det sto "vi kan ikke komme, for det er to viktige premierer i Oslo i helgen" - mer i klartekst kan det vel ikke sies. For både for hovedstadspressen og tydeligvis Heddajuryen er alt som skjer i sentrale strøk viktigere enn det som skjer i provinsen.
Dette er ganske merkelig, for det er i provinsen det spilles mest ny norsk dramatikk, det er kortere vei til produksjon, skuespillerne er mange og begavede, men de synes ikke på samme måte som skuespillere i større byer, fordi de ikke har samme tilgang til film og tv-jobber, samt at de ikke blir anmeldt av riksdekkende aviser, og forblir derved lokale størrelser til glede for teaterets lokale publikum.
Det jeg reagerer mest på er Ida Lou's uttalelese om at "vi kan ikke gi pris til nok en versjon av Reisen til julestjernen!" Hvorfor ikke det? Er ikke Hedda en fagpris, en pris for enestående prestasjon på scenen? Om man gjør en strålende Sonja eller bestemor Skogmus, så teller ikke denne rolletolkningen fordi stykket ikke er politisk korrekt å like?
Og hvorfor, om teater for barn og ungdom skal være nytt og innovativt, leter ikke Heddajuryen der slike forestillinger finnes? Vi vet da alle at det ikke er på Oslo Nye eller Nationaltheatret nyskapingen av barneteater skjer?
Og hvorfor, når det hyles etter ny norsk dramatikk, kan ikke Heddaprisen innstifte en pris for nettopp det?
Atter en gang er Nord-Norge underrepresentert i nominasjonene til Heddaprisen.
Så vidt jeg vet har HT og Beaivvas Sami Teahter fått hver sin pris, og Nordland Teater har blitt nominert to ganger. Teateret Vårt har fått pris og er i år nominert sjette år på rad, og i fjor fikk SOF pris for fokus på ny norsk dramatikk, men Nordland Teater som i samme periode spilte like mye av samme kategori ble ikke vurdert eller nominert.
Jeg mener at så lenge ikke alle teatre i Norge blir likestilt, blir vurdert og anmeldt, er det vanskelig å ta pulsen på norsk teater. Og så lenge en premiere i Oslo er viktigere enn en premiere i Mo i Rana, vil vi bli stående på stedet hvil.
Jeg skatter Ida Lou som en reflektert og vidtfavnende journalist, og jeg håper hun, i kraft av å være jurymedlem i Heddaprisen, vil gjøre noe med dette.
Selvfølgelig vet jeg at dette handler om penger, at det er dyrere å farte opp til Nord-Norge flere ganger i året enn å kjøpe en billig Norwegian-billett til Bergen eller Stavanger, men om Heddaprisen skal ha troverdighet som seriøs teaterpris må mer ressurser settes inn slik at alle vurderes på lik linje.
Og det står ikke på vilje fra oss i provinsen.
Nå har Haugesund Teater brukt opp Pia Haraldsen-trikset, dere vet, da hele Oslopressen dro hals over hode for å bivåne en Romeo og Julie-premiere der den stakkars catwalk-kjendisen hadde syv replikker...
Selvfølgelig kan HT, Nordland Teater og Beaivvas Sami Teahter legge alle premierene sine til Oslo, men det ville jo være et brudd på statuttene...
Uff, dette langstakte landet, men "der det meste er nord" - for å sitere poeten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar