EN SANG FOR BAGDAD ANYONE?

Hva skjedde med Haiti?

Hva skjedde med alle hjertene som blødde for øya der ute i havet?

Alle artistene som gråt og sang coverversjoner for barn og kvinner i ruinene?

Hva gjorde at alt dette forsvant fra forsidene i tabloidene? Ble vi lei?

Var det våren som kom med lønnsforhandlinger, med helligdager og sjau i hagen?

Fikk vi noe annet å tenke på?

Under Norges kollektive sorg for Haiti skrev jeg en blogg med tittelen:

"Hvem skriver sangen for Bagdad?" - og mange ble opprørt over den teksten.

For man kan jo ikke sammenligne mennesker som sprenger selv selv i luften med ynkelige hus som faller sammen under naturkreftene, barn som løper alene gjennom gatene, sjokkskadede mennesker uten mat og drikke?

Vel, nå er Haiti glemt og borte fra avisforsidene, kameraene er skrudd av.

Vi har fått annet å tenke på.

Så jeg spør igjen: Hvem skriver sangen for Bagdad?

Kanskje lurest å vente til høsten når nye plater skal promoteres?

Ja, jeg er hjerteløs, ja du kan bli sint, men jeg kan stadig ikke fri meg fra den tanken som har limt seg fast i hjertet mitt: Et menneske er et menneske okke som!

Jeg snakket forleden med en journalist om kurven for en nyhet, om hvor lenge en nyhet kan rotere i nyhetsbildet før leseren mister interessen.

Det er ikke lenge, sier min venn, særlig ikke om nordmenn ikke er involvert.

Elendigheten i Irak og Afghanistan har holdt på for lenge til at vår tabloide presse kan holde grepet om leseren, den blusser kun opp hver gang en norsk soldat blir drept eller skadet, men selv en slik grusom hendelse får ikke samme oppmerksomhet som i starten av konflikten.

I Paris nylig så jeg nyheten på tv om en liten jente i hvit kjole som ble sprengt i filler på vei til skolen sin i Bagdad. Hun bar på en liten ransel, i den lå det sikkert en matpakke, en liten lesebok, kanskje et penal, jeg vet ikke....

Hvem skriver sangen for henne?

Et uskyldig lite menneske som ikke har gjort en katt fortred.

"Det var en spennende dag for Josefine" skrev Benny Borg i den vakre sangen.

Det er 30 år siden.

Hvem skriver sangen for Bagdad?

Den byen trenger en ny hitlåt.

Gjerne en smektende ballade.

Men a "moment of fame" blir stadig mindre.

Og det moderne mennesket evner ikke å gråte mer en ti minutter av gangen.

Og mest av alt, det velger selv hvem som er verdt å gråte for.