NÅR ER EN TEKST FERDIG?

NÅR ER EN TEKST FERDIG?

Du kjenner det når det svinger, og du kjenner det når det ikke svinger.

Det er som med musikk, jazz, improvisasjon...

Etterpå, hva skjedde, hvem gjorde hva?

Hvem kastet ut det tauet, hvem tok i mot?

Men når er en tekst ferdig?

For blir en tekst noengang ferdig?

Jeg tror ikke det.

Noen tekster framstår som bra, andre lugger, svinger ikke.

Jeg hørte noen si: om du gråter når du skriver slutten, er det bra, da funker det.

Men forfattertårer?

Er ikke forfattertårer ganske selvopptatte? Litt jålete?

Skal forfatteren gråte?

Jeg gråt litt i dag da jeg skrev en passasje.

Jeg tenkte; jøss, jeg gråter, hvorfor det?

Det var en helt vanlig scene om en oppskrift på lasagne som en kvinne tar opp fra en veske.

Vanligvis gråter man når det skrives om død og gru, skumle vonde ting, men altså lasagne.

Kanskje jeg rett og slett gråt fordi scenen fungerte?

Jeg vet ikke.

Det å skrive kan av og til gjøre deg helt sprø, paranoid.

Når du f. eks står på scenen og synger en sang kan du merke om magien uteblir, at du stinker, at publikum hater deg.

Eller omvendt, at jess, nå svinger det, nå går det usynlige tråder mellom sal og scene.

Men ved skrivebordet sitter du som et fjols og stirrer inn i skjermen.

Ordene blir stadig mer og mer tomme, historien smuldrer, ingenting er lenger godt.

Du tenker, hvorfor gjør jeg dette mot meg selv?

Og hvem i helvete orker å lese dette, se dette makkverket på en teaterscene?

Men så, helt plutselig dras du inn i teksten, det kan gå to timer, tre, ordene flyter, rytme, lyst og jalla Jehova, det funker, ja.

Og etterpå, når du leser gjennom ser du at det er godt.

Noen ganger veldig godt.

Men når er en tekst ferdig?

Noen som vet?

Og hvem faen gidder å lese denne selvopptatte bloggen?