UNDER OLIVENTREET

En ung svensk mann "hopper" på meg på Karl Johan.

"Hvilken strømleverandør bruker du!?" spør han.

Han står ca 5 cm fra ansiktet mitt, vifter med en brosjyre, jeg svarer:

"Det er vel strengt tatt en privatsak hvor jeg kjøper strømmen min."

"Men vil du ikke spare penger!?"

Han går opp en oktav, kommer tettere på meg.

Jeg rygger, sier at "Nei, jeg vil ikke spare penger, jeg har det godt som jeg har det."

Litt lenger opp i gaten er det en ny ung gutt som beinflyr etter meg, roper:

"Bruker du Omega 3?" Jeg sier at det gjør jeg ja.

Han stikker en boks med trankapsler i hånden min, sier:

"Da kan du signére her!" "Nei" sier jeg "jeg vil ikke signere der!"

"Men er du ikke opptatt av helsen din!??" han napper til seg trankapslene.

Jeg sier "Vel, det er vel alle mennesker, men jeg har tranpiller hjemme, så tusen takk."

På Egertorget blir jeg shanghaiet av et menneske som freser meg opp i ansiktet med følgende åpningsreplikk: "Hva slags mobiltelefon har du!!!???"

Men faen i helvete, har verden gått av hengslene, hva skjer?

Jeg freser tilbake: "Det har da faen ikke du noe med!!!"

Denne, litt eldre mannen slår blikket ned, sier: "Du trenger ikke være så uhøflig!"

Jeg ber om unnskyldning, sier "kjære deg, jeg vet at du står her og jobber for et firma, at du vil selge meg en ny telefon eller få meg til å bytte selskap, jeg vet at det ikke er din feil, men jeg er så drittlei av å bli stoppet en fire fem ganger bare jeg går opp Karl Johan!"

Han sier: "Men vil du ikke spare penger?"

"Nei" sier jeg "ikke i dag!"

*

For i Norge handler det om å spare penger.

Det finnes alltid et bedre tilbud et sted der ute.

Men det er ikke noe som heter "en gratis lunsj."

Det er alltid noe som hefter ved et flott tilbud, det vet jeg og det vet du.

"Nytt nummer av =Oslo!" roper en tynn liten stemme i skyggen ved David Andersen.

En ung jente i rosa boblejakke og brustent blikk stirrer på meg, litt skakk og sliten.

"Ja!" sier jeg "jeg vil ha et nummer av bladet ditt, jeg liker bladet ditt"

Jeg gir henne 100 kroner selv om bladet bare koster 50.

"Å takk, Gud velsigne deg!"

Boblejakkejenta smiler med ødelagte tenner.

Jeg ser restene av den lille søte jenta som stakk inn til storbyen for ikke så lenge siden, hun som drømte om livet i Oslobyen, men som står her og selger =Olso.

Gud velsigne deg? Hvem sier det nå for tiden?

Knapt nok prester sier det lenger.

*

Lille priviligerte meg går videre.

Kjenner meg litt prektig fordi jeg har gjort en god gjerning, gitt 75 spenn til en stakkars jente.

Tenker litt på alle pengene jeg har sagt nei til å spare.

Tenker på at jeg snart skal feriere på øyene i kriserammede Hellas, at jeg skal legge igjen umoralsk mye penger der nede. Strø om meg med euro.

I dag tar UD stilling til om de skal sende nesten 200 asylsøkere tilbake til Hellas fordi disse menneskene er Hellas sitt ansvar siden det var dit de kom først.

At det sover ca 10 000 hjemløse mennesker i parkene i Athen spiller ingen rolle.

Få dem ut herfra! Vi har da problemer nok som det er ikke sant?

*

Så hva skal jeg tenke på der jeg sitter under oliventreet med min kaffe og ser utover havet?

Jeg skal tenke på at jeg er heldig som bor i dette verdens beste land, at jeg kan reise hvor jeg vil, bosette meg hvor jeg vil, at jeg har jobb og helse, at høsten og neste vår blir travel.

At jeg mot alle solemerker ikke behøver å sove ut i en iskald park eller stå på gaten og selge =Oslo fordi livet har vært svært generøst med meg.

Vel, jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke tittet litt nærmere på alle de gode tilbudene om billig strøm, trankapsler og mobiltjenester. Jeg kunne jo spart noen kroner?

Jo, det gnager meg litt...

Jeg er tross alt nordmann i mitt hjerte.

Og det sies at en nordmann kun har det godt når han sitter på en vond stol.