ROSA ELLER LYSEBLÅTT? ELLER EN REGNBUE?

Mange kvinner slår hendene sammen i ren forskrekkelse når en mann hiver seg rundt og baker en eplekake, syr i en knapp eller legger opp sine egne bukser.

Helledussen, han baker, han syr!!

Hvor dyrkes slike mannfolk? spør de litt forvirret.

Nei, nå ble jeg imponert.

Vel, vi er vant til at homsepatruljen kommer og ordner opp, dekker bord, pynter, lager enorme blomsteroppstatser etc, men jeg snakker om oss vanlige menn som ikke synes at seksuelle preferanser og hva vi driver med på soverommet har noe med søm og bakevarer å gjøre.

For vi vanlige menn finnes, vi som ikke vrikker oss inn i selskapet med rosa dresser fra Moods of Norway, med en stor orkide på jakkeslaget, som hviner henrykt over franske sitronterter og tar oss til hodet ved synet av en hvit hjørnesofa fra 90-tallet.

For, jeg mener at det er oss, de vanlige mennene som har tatt likestilling mellom kjønnene på høyeste alvor. Vi som mener at "mor syr, far leser avisen" ikke lenger bør være dagens agenda - vi som ordner opp selv, vasker våre egne underbukser, lapper, syr, koker og baker, bretter opp armene hjemme hos slitne venner og venninner og tar i et tak.

Derfor er det svært ergelig at kvinner ofte sier: "nei tenk, har han laget disse nydelige blomsterkransene du, han er simpelten en tusenkunstner!"

For det er noe überfestlig med en mann som gjør slike ting selv i 2010.

Rosa eller lyseblått?

For allerede i barnehagen pådyttes jentene dette stupide rosa universet, mens guttene skal bevege seg på en blå skala slik at ingen skal bli forvirret eller være i tvil om kjønnsballansen. En gutt som sitter stille på plenen og lukter på blomster blir automatisk et mobbeoffer, for gutter skal ikke lukte på blomser om han da ikke er Blomster-Finn, og jentene skal ikke leke med lastebiler eller skyte med gevær, det er ukvinnelig og lite sexy.

Ok, jeg vil dra dette litt lenger, og nå blir du sikkert forbanna?

Kvinner sier at de tar hovedbyrden i barneoppdragelsen, de oppdrar jenter og gutter, mener ofte at de er livsviktige for barnets ve og vel de første leveårene. Det kalles for en ukrenkelig og altoverskyggende morskjærlighet, og det liker vi alle sammen, og slik skal det være.

Mor med barn har vært et fullkomment tablå så lenge det har vært mennesker på jorden.

(Ja, det finns supre mødre, supre fedre!)

I den stadige stigende kurven av vold mot kvinner bør man vel snart spørre seg;

Hvem har oppdratt disse voldelige mennene? Blir de dyrket fram på et hemmelig sted?

Farlige spørsmål i et samfunn som ikke leter etter grunner og ubehagelige svar vi ikke ønsker å finne.

Det han ha noe med kjønnsrollene som deles ut i alt for ung alder?

Jeg vet ikke.

Men det er slik at når man allerede fra starten av gir mennesker en fargekode, lyseblått eller rosa, vil disse kodene følge dem videre i livet.

Rosa defineres som: omsorg, empati, huslighet, moderlighet, sexobjekt osv...

Lyseblått: tøffhet, nei se så sterk han er, å, for en stor sterk gutt!

Nei, for en fin maskinpistol, har du fått den av far?

Så her er vi altså i dette moderne likestilte landet, hvor det fremdeles er litt gøy at en mann baker en eplekake, og at noen av oss har trosset fargekoden og blitt selvhjulpne mennesker på tvers av kjønn og forventninger.

Men selvfølgelig, vi bakende menn har også lært oss det gamle kvinnetrikset.

For er det noe vi ikke gidder å gjøre selv, f. eks skifte hjul eller sjekke oljen på bilen, så spiller vi hjelpeløse homser, og da kommer alle de heterofile lyseblå mennene løpende på store føtter, ser på hverandre med "der ser du-blikket"...

For ingenting er så festlig som en homo som ikke vet hvor peilepinnen er.