BLOGGBABBEL FRA ET TRIST HOTELLROM I NORD

I all tid har kunstnere rømt dette lille fedrelandet så alt for langt mot nord.

Vekk fra "lavpannede idioter, spyttslikkere og bønder" som Munch sa det.

Ibsen og Bjørnson, Undset, Collett og Skram

- alle måtte de ut, vekk, for å kunne puste fritt, for å kunne arbeide, leve sine liv.

I Norge må du passe på mange ting.

Du må ikke bli for stor, for berømt, og mest av alt; gleden skal man passe seg for.

Du skal heller ikke framheve deg selv, det er ikke en norsk verdi.

Du skal stå pent og stille med hatten i hånden, være ydmyk og selvutslettende.

Og du skal ikke være prangende, ikke ta større plass enn dette sørgelige lille sosialdemokratiet har gitt deg - ditt ståsted som arbeidsmaur med den billigste modell av ei gullkokke i sikte før livet lukker seg igjen etter deg.

Med en medbestemmelsesrett så papirtynn at du ikke en gang evner å se eller gripe fatt i den.

Men om du tar livet i egne hender, om du tenker selv - om du skulle tjene umoralsk mye penger, vel, da er du en sviker, en som har brutt dette landets koder, som er "akkurat passe" - for alt skal være akkurat passe. Ikke for pen i dressen, ikke for store øredobber eller prangende veske - nei passe pent, passe gæren, små perler rundt halsen, en god blådress, en 17. mai-sløyfe - gli inn i mengden, være x antall tapétmeter på rull, ikke stikke seg ut.

En gang var det en statsminister som ville bygge "det norske hus" - og da lo vi veldig.

En annen startet en "kommisjon for verdier" vel, da lo vi enda høyere, vi som er så opptatt av de norske verdiene. Vi som vil verne om landegrensene, brunosten og den hvite rases suverene overherredømme.

For alt er best i Norge, selv om vi reiser til Kreta eller Rhodos for å riste av oss tungsinnet, danse litt zorba under palmene, være "skikkelig gærne" og drikke oss fulle på en tirsdag, før vi reiser hjem til Gortexen og fortsetter forbannelsen over verden som har gått av hengslene.

Men norske verdier? Hva er det? Og vi, oss - hvem er vi?

Er vi, som Munch sa "lavpannede idioter, bønner og spyttslikkere"?

Det er vel litt av hvert i dette landet som alle andre steder.

Her om dagen så jeg en gjeng seminarister på et hotell i nord, en gruppe menn og kvinner som hadde satt seg i stevne for å knekke lakselus-koden.

De sto der og stanget i respesjonen som en skarveflokk, mennene i samme sko, bukser, den lille rutete skjorta som stakk opp av en musebrun v-genser, og de fåtalls kvinnene i jeans og hettegenser toppet med et fargerikt sjal som for å signalisere at de var kvinner.

Vel, jeg skjønner jo at man ikke kan kle seg i haute couture når man jakter på lakselusa, og det er stygt å gjøre narr av folk, så det skal jeg ikke gjøre.

Jeg er selv et flokkdyr, i en flokk med sine koder, koder som jeg hele tiden prøver å bryte.

Men vi som jobber med kultur skal kle oss i sort/grått-koden...nei, vet du hva, nå skriver jeg meg helt ut på viddene...

Norge er et fint land å bo i. Det er et land for individualister.

Du må bare passe på at du ikke stikker deg ut.

Danse på bordet kan du gjøre på Kreta.

Slapp av, naboen ser deg der også...

WTF.