EN NAKEN LUNSJ

Når du reiser alene, når du oppsøker ensomheten, føler du en slags hudløshet.

Sammen med andre, i en gruppe, er du del av et VI, alene er du bare du.

Du sitter alene ved et bord, spiser og drikker, nesten litt avkledd.

Som en naken lunsj.

Jeg elsker å reise alene, jeg oppsøker ensomheten frivillig.

Her i Frankrike er det ikke noe trist eller stakkarslig ved å sitte ved bordet alene.

For her, som i Norge er nesten 40% av befolkningen enslige.

Men av en eller annen grunn er det meste i vår verden laget for to.

Prøv å bestill en charterreise om du er alene!

Nettsiden forstår ikke at du bare er én.

Når jeg bestiller for en reise sammen med min elskede er det som om nettet kvitrer over seg av oppfinnsomhet.

Vil dere ha en de lux seng? Vil dere ha en leiebil?

Vil dere ha vårt supre familietilbud på ditt eller datt?

Vil dere ha vårt tilbud om at ektefellen reiser for halv pris?

Ja, det er ikke måte på.

Er du alene der i mot, sier turopperatøren:

"Det er desverre ingen ledige rom på ønskede tidsrom"

og ord som de lux senger, rabatt eller leiebiler nevnes ikke.

Alene er du en taper.

Så da må du "sprenge" deg inn bakveien og betale sure penger, eller regelrett dobbelt så mye for å kunne nyte utsikten fra en balkong ett eller annet sted i verden.

Hva er det jeg egentlig skulle ha sagt?

Jo, jeg tenker på det med service.

Her i Frankrike er det tre typer service.

Når jeg sitter alene blir jeg tatt vare på med omtanke.

Jeg blir puslet sånn passe med, men jeg merker at kelnerne vil ha meg fort avgårde, for jeg opptar jo tross alt et bord alene.

Når jeg spiser sammen med en venninne, noe jeg ofte gjør, er det ikke måte på.

En mann og en kvinne ved et restaurantbord er jo selve kjærlighetsscenen over alle.

Kelneren smiler skjevt, roseselgerne kommer til bordet:

"En rose til den vakre fruen min herre?"

At en mann og en kvinne kan sitte ved et bord og ta en matbit sammen uten å være, ja, sammen, vel - så langt strekker ikke de fleste menneskers fantasi seg.

Og når jeg sitter ved et bord sammen med min elskede og spiser en fin middag, vel, da er vi bare to menn som er ute og spiser sammen etter jobb, to gode venner eller kollegaer...

Da er det ingen roser eller megetsigende blikk...

(Ja, om du ikke sitter i rosa dress og en orkidé på jakkeslaget og vifter med løse håndledd)

Ha ha, verden vil bedras og vi med den.

Vel, i dag blir det ingen naken lunsj.

Jeg skal spise med min venn Madame Ducados.

Jeg får vel spandere en rose?

Sånn for syns skyld.