tirsdag 22. juni 2010

FRANSKE KVINNER BLIR IKKE FETE

Jeg har akkurat lest Mireille Guilianos bok
"Franske kvinner blir ikke fete"
og er på vei ut i kjøkkenet for å lage en aprikospai med honning og en ekstra tyktflytende vaniljesaus.

Den vittige boken har undertittelen "Kunsten å spise med nytelse"
- og Guiliano er en svært morsom dame.
Ok, at hun synger fra den grønne gren, er en av sjefene i franskeide Champagne Veuve Clicquot, men språket er like sprudlende som de gyldne dråpene hun administrerer.

Dette er ingen slankebok, men heller en livsstilbok.
Madame Guiliano hever fanen for det ritualet det er å sette seg ned ved matbordet sammen med familie eller gode venner, at man kan "spise litt av alt" og ikke "mye av litt"
- dagens tekst er:
Har du lyst på en kremkake, så spis en kremkake, men ikke gjør det hver dag!

Vel, selv var jeg feit allerede da jeg kom ut av min mors liv.
Og har slitt med vekten i hele mitt liv.
Jeg legger på meg bare ved synet av en kake, og jeg har utsatt meg for alle tenkelige og utenkelige slankekurer som finnes i universet.
Men først etter at jeg begynte å frekventere Frankrike, og har tatt opp i meg den "franske" måten å spise på, har vekta vært stabil i ett par år.

Jeg spiser store måltider, sammensatte middager med litt av alt.
Og først og fremst, jeg har begynt å drikke vann og spise fett.
Nordmenn spiser alt for lite fett og for mye sukker.

Dessuten har jeg sluttet å ta heis, jeg går i alle trapper, og jeg går mer enn jeg gjorde før.
Og dessuten har jeg tatt innover meg at problemet ikke sitter rundt magen, men i hodet.
Jeg har sluttet å tenke på vekta, og derfor har vekta sluttet å plage meg.

Så nå spiser jeg karbohydrater.
Brød, pasta og poteter, matvarer som har vært bannlyst av bl. a orakelet Fedon Lindberg.
Og jeg eser ikke ut.

"Franske kvinner blir ikke fete" er en god bok.
Den forteller oss hvor fucked up vi er i forhold til mat.
At vi tror at det å ikke spise gjør oss tynne.
At det at vi ikke lenger setter oss ned sammen ved bordet og spiser får følger for våre barn som ikke lærer seg å ha et naturlig forhold til mat.

Men altså, ut i kjøkkenet for å lage aprikospai.

Mireille Guiliano
"Franske kvinner blir ikke fete"
J. M. Stenersens Forlag A.S
Finnes på norsk i paperback.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar