GAPESTOKK?

Jeg synes gapestokken er en glimrende idé.

I gapestokken kan man tjore fast syndere og mistenkte.

Så kan vi, de uskyldige se dem, spytte på dem, slynge våre avsky mot dem.

Men gapestokken, sier du, den har vi da avskaffet!

Ja, den vanlige fysiske gapestokken forvant omtrent samtidig med den fiffige franske giljotinen, jeg vet det, men stadig er vi mer opptatt av å plassere skyld, finne en synder enn å lete etter grunner, kanskje finne svar vi ikke orker å finne eller ta innover oss.

Når synderen er funnet er problemet ute av verden, synes refrenget å være.

I disse dager er Israel synderen, og jeg må skynde meg å tilføye at jeg ikke sympatiserer med dette landets siste handlinger.

Men det at Israel er tildelt rollen som "bad guy" løser ingen konflikt.

At vi hyler "psykopater, mordere, terrorister" hjelper ikke menneskene i Gaza eller resten av Palestina.

Og at vi melder oss inn i grupper som "Vi som støtter konvoien til Gaza" er jo et tegn på våre standpunkter, for all del det er ikke det, men når man lever i land hvor demokratiet er i en svært skrøpelig forfatning er det andre kjøreregler som gjelder.

Og når man legger frykt og paranoia på toppen kommer alt ut av proposjoner.

Selv ynder vi å huske siste verdenskrig, selv om vi velger å glemme de ikke så flatterende delene av den.

Men gapestokken er god å ha.

Nå sitter Israel i skruestikka, og verden spytter på dem.

Selv norske jøder milevis fra denne konflikten blir utsatt for trussler.

For det er ikke bare de israelske lederne som har havnet i gapestokken, det er et helt folk.

Det er nesten som i Norge under siste verdenskrig; om et familiemedlem flagget sine nazi-sympatier, havnet hele familien på torget til spott og spe.

Og pressen henger på så lenge de gidder.

For nå er Henning Mankell vel hjemme i Sverige igjen, og vi kjenner pressens problemer med å holde fokus mer en noen dager av gangen.

Det måtte i så fall være at en eller annen norsk statsborger ble skutt og drept.

For da handler det om oss, og våre liv og våre borgere er ukrenkelige.

De mange stemmene i Israel som ikke sympatiserer med sitt fedreland drukner i kakofonien fra verdens hylekor.

Og det var jo selvfølgelig det som var Israels plan.

Israel er, relativt sett en ganske ung stat, men er ingen ungsau lenger.

Jeg sier som narren i Kong Lear sier til kongen:

"Du skulle ikke blitt gammel før du ble klok!"