mandag 15. november 2010

APROPOS PELS

La det være klinkende klart; jeg er i mot at dyr lider.

Men, apropos pels. Stopp en halv, og bruk hodet.
Pelsdyr i bur i Norge kan man forby med et par underskrifter på et papir, med en lov.
Og det er sikkert det dette ender meg, og det er fint, for pelsdyrene det gjelder.

For vi har alle en slags formening om at dyr gjør seg best i naturen, og at mat skal ikke minne for mye om det den en gang har vært - et dyr eller en fisk.
Selv salat skal ikke se ut som salat, men kuttes i små biter, vaskes og renses for merker etter liv før den legges i plastposer slik du kjøper den i butikken.
I disse dager pågår det en stor debatt på nettet om at ferskvarediskene skal legges ned på Meny-kjeden (les Norgesgruppen) - det skal ikke lenger være mulig å kjøpe et ferskt stykke med kjøtt eller en fisk.
Nei, alt skal seriepakkes i små porsjoner, finforedles slik kunden påstås ville ha det, for kunden liker ikke mat som ser på dem, øyne, munn, finner og ører er for menneskelig for våre sarte sjeler synes refrenget å være...

Men innerst inne vet vi jo alle at karbonadene, kjøttdeigen, selv veska og skoene våre en gang har vært ei NRF-ku i en trang bås, en droplet Dagros som har mø'et sammen med sine medsøstre, jess baby., og hva som er i pølsene har vi ikke nervesystem til å ta innover oss.
Den "ferske" Rema-kyllingens skrekkscenario har jeg skrevet om før, så den skal jeg ikke plage deg med lenger, og oppdrettslaksen er så full av fargestoffer og tilsetningstoffer at den nesten lyser i mørket i de trange mærene.

Men det var altså en mink med sår på snuten, en halvt oppspist revehale som skulle vekke meddyret i oss, og medmenneskelighet og empati koker ned til en pelskåpe.

Norge er et land hvor saker ofte kommer ut av proposjoner.
Men for all del - jeg forstår dette voldsomme engasjementet, men det finnes andre ting, større vanskeligere ting, eller?

Er det f. eks greit at nesten 100 narkomane dør av overdose på gata i Oslo hvert år?
For meg er det ikke det, og det skulle det ikke være for noen.
Så, til deg som har malt deg opp i et hjørne av dårlig samvittighet; dra ned på Plata og donér pelsverket ditt til noen som sårt behøver det. Så kan det hende at noen av dem overleverer den harde vinteren som VG har spådd!
Og da har minken din verken levd eller dødd forgjeves.

Men det er kanskje et etisk dilemma?
Et lignende etisk dilemma vi påstår det er å opprette sprøyterom eller gi heroin til de få som behøver det? For i Norge er vi så etiske dere, det kan vi vel være enige om?

Gratulerer samtidig Aung San Suu Kyi med løslatelsen.
Om du ikke skulle ha fått det med deg inne i fuskepelslua!








1 kommentar:

  1. Det mest provoserende for meg er vel at pelsen brukes til så fullstendig unødvendige ting. Ingen munner skal mettes eller tørster slukkes, den skal bare piffe opp et overpriset antrekk eller bæres heldekkende 20 meter på vei fra limousinen til gallaen. Den er et veldig synlig symbol menneskets idiotiske forfengelighet.

    SvarSlett