Poeten skrev:
"Smerten du ser i dyrets øye, er ikke dyrets, men din egen"
I dag florerer slagordet "Dyr er levende vesener, ikke mat!"
selvfølgelig på Facebook, hvor alle de skarpeste knivene velger sine saker.
JA, dyr er levende vesener, JA - dyr er mat!
For noen dager siden åpnet jeg en boks sardiner i kantina på teateret, og en kvinnelig kollega gjorde anskrik, ropte: "Herre fred, det der ser jo ut som små hele fisker! Stakkars!" hvinte hun videre. "Dette er det verste jeg har sett!"
Nordmenn og amerikanere spiser for tiden ikke ting de kan se hva er.
Vel - i et desperat ønske om at barna skal spise fisk, kan man nå kjøpe fiskepinner formet som små tegneseriefisk, men ellers er alt som smaker av levd liv en tabu på matbordet i de tusen hjem. Mat skal ikke ligne for mye på det det en gang var, og fiskehatere kan til nød plukke i seg en lakseburger på en snobbete kafe nede i vannkanten.
Fiskeslo, hjeller og halefinner skal man ha seg frabedt, og jeg har ikke en gang begynt å snakke om syltelabber, kumager og nyrer.
Hvor kommer hamburgeren din fra?
Vet du ikke at den en gang har vært en ulykkelig ku?
Eller kyllingfiléten, den store rosa svulmende greia du pakker inn i serrano og baker i ovnen men salvie og parmesan?
Vet du ikke at den har levd et trist høneliv i et lite bur, et liv som ble framskyndet av veksthormoner og annen dritt som fikk den til å vokse seg stor i løpet av 33 dager, og om den forsøkte å reise seg, så brakk den beina og ble liggende på halv tolv i det lille buret resten av sin desperate Kafkatilværelse?
Nei - du tenkte ikke så langt, nei, du gjorde nok ikke det.
Men en rev med et sår på nesen fikk deg til å gå fra konseptene?
Lage slagord som: Dyr er ikke mat?
Vel, om dyr ikke er mat, hva skal du spise da?
Du som til og med plukker av den grusomme paprikaen på Grandiosaen?
Du som sier at motebransjen er blitt politisk bevisst fordi den tar avstand fra pels?
Det er fint det, for store deler av verdens befolkning behøver ikke gå med pels.
Men noen må, på grunn av kulde og klima.
Men for all del, jeg forstår at et sårbart lite pelsvesen i et trangt bur gjør deg oppbragt.
Og det må vi gjøre noe med.
Men å si at dyr ikke er mat er direkte fjollete.
Folk har spist dyr i all tid.
Ja, det har til og med hendt at de har vært så desperate at de har spist hverandre.
Vi vet at det er sant, for Holywood har filmatisert det.
Hehe... jeg la ut bilde en gang av min pelslue... og fikk rosabloggere på pukkelen til gangs. Små lissombevisste hyklere som kritiserer de som bærer klær med hår på, mens de selv har svart skinnjakke, skinnstøvletter og skinnsko, sofa og penal i hud og gomler pølser og kebab som om det er helt ok. Jeg er igrunnen møkk lei disse dobbeltmoralistene... Hvor korttenkt er det lov å være? Jeg lurer på om salaten vi kutter har følelser, og tomaten. Det kan jo være, selv om vi ikke er i stand til å lese eller tolke det...
SvarSlettJa, la oss gå fra korttenkt mat til kortreist mat:)
SvarSlettGodt sagt!
SvarSlettOhh, som du provoserer.
SvarSlettMen jeg er da enig i det meste (er vokst opp i bonde, fiske og jakt miljøer), Og om de ha levd eit godt liv, også god mat. Og jeg er tilhenger av å bruke hele dyret når vi først skal avlive det og spise det, både hud og hår. Men om vi hadde gjordt det, brukt all pels og skinn fra de dyra vi spiser, ja da trenger kanskje ikke reven og minken pines i små bur for at vi skal få oss enda flere klær? For kjøttet fra disse blir faktisk bare destruert. Det kaller jeg sløsing av resurser og liv. Derfor nei til pelsdyroppdrett, så lenge ingen spiser restene.
Ha ein god dag.
-Black Orchid-