tirsdag 22. desember 2009

EN BAD GUY, OG EN STATIST

I disse juledagene blir mange av oss angrepet av plutselig religiøsitet.
Vi går tett sammen, hånd i hånd til kirken, et hus vi vanligvis ikke besøker.
Vi hører den gamle fortellingen om stallen og hyrdene på marken, englene som sang, og stjernen som viste vei.
Vi sitter på trebenkene og hører presten som står som en skuespiller ved alteret og leser de kjente ordene "det skjedde i de dager..."
Og vi tenker kanskje på våre døde, på de som ikke lenger er her, på fremtiden, på oss selv, våre liv, valgene vi tok, ikke tok.
Vi synker inn under et teppe av godhet og melankoli.
En fredfull glede, en stille fryd om tradisjon og kjente ritualer.
Vi elsker denne lille kjernefamilien, selve stjernetrioen, Maria, Josef og barnet som gikk og gikk i natten for å finne seg husly, moren som skulle føde...
Men hvorfor gikk de? Og hvorfor var ikke alle dører vidåpne?
Historien forteller at folket skulle skrives i manntall, en slags folkeopptelling rett og slett.
Men som vi vet, barnet kom til verden i en stall, og selv sauene sang.
*
I dag er det fremdeles mennesker som går og går, som leter etter husrom, ly, et tak over hodet.
Mennesker som har rømt, forlatt fedreland og hjem.
Dørene er stadig stengt, og mennesker er ikke lenger mennesker men tall i stramme budsjetter og vonde regnestykker der de svakeste havner under streken.
Det lyser i stille grender, men ute er det kaldt.
Ingen stjerne viser vei for "disse mine minste"
*
Alle gode historier har sine twist and turns.
Sine gode og onde skikkelser, sine hovedroller og statister.
Jeg tenker at Judas kanskje ble født samme natt.
Muligens ikke i en stall, men med ham skulle det gå riktig ikke.
Han ble den store sviker, han ble den som ikke hadde noen valg.
Og Josef, fosterfaren, som sto bi, den trygge armen som sagaen lener seg mot.
Det synges ingen sanger om Judas, det skrives få dikt om Josef.
Derfor, i dag, på lille julaften henter jeg frem et av mine favorittdikt.
Det er en hyllest til den minste rollen i dramaet, han som ikke nevnes i avisen, han som som i alle teateranmeldelser kalles "med flere.."
Josef, this one's for you!
*
HYMNE TIL JOSEF
(Inger Hagerup)
*
Den unge Maria vandret
engang til Betlehem by
forteller den gamle legende
som alltid er like ny.
*
Det var ikke rom i herberget.
Men stallen var lun og varm.
Så fødte hun der sin første sønn
støttet av Josefs arm.
*
Stjernesoler og vismenn.
Hyrder og englekor.
Hva tenkte den mørke Josef
som aldri mælte et ord?
*
Gjennomstrålet av himmelsk glans
lyste de hellige to.
Hva tenkte den mørke Josef
som bare var trofast og god?
*
Kan hende han svøpte sin kappe
litt bedre om barnet og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
den hellige Josef av jorden.
*
God Jul!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar