FORDI DU FORTJENER DET?

SURE GUBBERS FORENING UNDRER:

*

Hvorfor er det så mange sure uhøflige damer der ute?

Damer i drakt som snøfter foraktelig når du holder opp døren for dem, sinte kjerringer med ryggsekk og gåstaver som presser seg foran deg på vei inn i bussen, damer med bæreposer som på død og liv skal blokkere tre seter på trikken og later som om du er et stykke luft når du signaliserer at du gjerne vil sette deg ned? Gamle redde damer med håndvesker og grå permanent som beinflyr vekk om du spør dem om veien, og damer med stresskoffert som smeller døra rett i ansiktet på deg, for ikke snakke om nybakte mødre med barnevogn, der de kommer tre og tre nedover Løkka, fem meter brede, så fotgjengere og syklister presses ut i vei og trikkeskinner.

Som, når de endelig får kapret seg et bord på kafeen, slenger ut puppen 30 cm fra kaffekoppen din, mens du må høre på endeløse dialoger om bæsj, luft i magen og ammegrupper, og fedre som er idioter, som ikke tar ut fødselspermisjonen, ja, stort sett...

*

Hva faen er det som skjer med damene her i landet tenker

SURE GUBBERS FORENING.

*

Ok, det er trist at kvinner som oftes tjener mindre enn menn, at det sikkert er et helvete med såre pupper og ammekluter, at gamle damer leser VG og blir drittredde for fremmede, at damer med eget firma har det travelt, men det går vel an å oppføre seg som folk for det?

At kvinner i ulike fasonger dundrer gjennom hovedstaden som en gresshoppesverm uten sidesyn og et snev av høflighet, har ingen ting med kvinnefrigjøring å gjøre.

Det er rett og slett mangel på oppdragelse, det er dårlig oppførsel!

Yes baby, deilig å få sagt det!

*

Jeg er et menneske som smiler til fremmede, slik jeg har lært at man skal gjøre.

Jeg tenker at alle mennesker liker å bli sett. Også kvinner.

Men hvorfor går alle disse kvinnene i tekstiler til tusenvis av kroner når de fnyser og stirrer hatefullt på deg om du sender dem et beundrende blikk?

Eller verre, om du skulle komme på å smile?

Da får du "hva faen er det du glor på din gris-blikket"

*

"Jeg hater menn som stirrer på puppene mine!" sier min venninne.

Hun sitter der med en utringning som ikke overlater så mye til fantasien.

"Ta på deg en burka, så slipper du det stresset" sier jeg.

Min venninne synes ikke det er det minste morsomt.

*

Er det kanskje slik at kvinner staser seg opp for hverandre?

Ha ha, se på meg liksom, se på de fine puppene mine som ikke henger selv om jeg er femti neste år? Se på de lekre bena mine, for jeg kan fremdeles gå i korte skjørt, og det kan ikke du!

Ha ha, er det det de ler så skingrende av over tekoppene på byens kafeer?

Den tredje venninnen som hadde alt for trang og kort paljettkjole på julebordet?

Som ikke innser at hårfargen hennes er for hard og mørk til den bleke huden, og at den mørke lip-lineren får henne til å se ut som et ludder?

Kvinner kan være grusomme, I know.

*

Jeg kommer til poenget.

Tror at den dagen en mann kan smile til en fremmed kvinne på gaten uten at vonde tanker og ekle situasjoner oppstår, har vi likestilling.

At når mødre, kvinner, som påstår at de har hovedansvaret for barneoppdragelsen slutter å si til guttebarna "Å, se på denne store, sterke, tøffe gutten, Å, så sterk!" vil det komme flotte og menneskelige guttemenn på gater og torg.

(så får jeg vel for skams skyld føye til at det ikke skader med en farsfigur i nærheten)

At når jentene slipper å leve mødrenes drøm om en rosa marengshimmel, vil damene kunne slappe av, lene seg tilbake i en annen trygghet.

Men i krig og kjærlighet er ennå mye ugjort, og juvet mellom kjønnene synes uoverstigelig.

*

For det er et jævla stress å være kvinne, som det er å være sur gubbe.

Men neste gang du smeller døra rett i ansiktet på meg kjerring, så kakker jeg veska mi i bakhodet på deg.

Den er stor og hard, og fra CUCCI!

Og jævlig dyr, just as you know.