MONA LEVINS VERDEN

Aftenpostens teateranmelder Mona Levin tok temperaturen på norsk teater og sceneunderholdning i sin egen avis i går, pludret litt om svineinfluensa, økonomisk krise og tomme seter i teatersalene.

Alt selvfølgelig sett gjennom hovedstadsbrillene Aftenposten som oftes har på når den skriver om kulturlivet i langstrakte Norge.

For i Aftenpostens og Mona Levins verden slutter Norge ved Trondheim.

Og en sjelden gang ved Stiklestad, da om Stein Winge kludrer litt med manuset eller en eller annen filmstjerne lokkes opp på hesteryggen med sverd i hånd.

*

At det spilles teater i nord, at musikkteater går for fulle hus, urpremierer og ny norsk dramatikk stadig kjøres ut til folk og fe i de minste fjordhøl og småbyer er Aftenposten og Mona Levin revnende likegyldig synes det som.

*

Ok, rett skal være rett, Mona Levin nevner Bergen, til og med nordlige Trondheim, hun skriver om stakkars lille Latter som ligger i Oslos utkant Aker Brygge, og små steder som Herr Nilsen.

I Tromsø har Hålogaland gjort stor suksess med Bør Børson, Nordland Teater har hatt sin største publikumstreffer noensinne med Halvdan Sivertsen-forestillingen som nettopp er avsluttet...

Det samme teateret hadde fem urpremierer på ny norsk dramatikk i 2008/9, bl.a min egen musikal om Marilyn Monroe, men jeg kan ikke huske å ha sett verken Mona Levin eller så mange andre av hovedstadens anmeldere i salen.

*

Det vittige er at da Haugesund Teater castet Pia Haraldsen i en ørliten rolle i Romeo og Julie satte hele hovedstadspressen seg på flyet for å sjekke henne ut. Dagbladet konkluderte med Williams egne ord, sa det var "stor ståhei for ingenting" - men vi som jobber i det ytterste av Norgeslandet forsto at dette ikke handlet om stakkars Pia, det handlet om at et lite teater i en bitteliten by ville være synlig, bli skrevet om av f. eks Mona Levin.

*

I sin tosiders artikkel i Aftenposten avslutter Levin med dette:

"..i fare for å miste troverdighet" tilstår hun at hun ser på noe på TV3 som heter "Dance your ass off" - men nevner at tv-magi ikke er det samme som teatermagi.

Tenk det Hedda!

Mona Levin, i fare for å miste troverdighet, "get your ass" på et fly nordover der ting skjer.

Nordland Teater holder på med prøver på familiemusikalen "ELIAS" og selv skal jeg synge Jacques Brel sammen med Marika Enstad i forestillingen "AN EVENING IN PARIS"

Begge disse forestillingene har premiere i februar.

Kommer du?

*

Og en siste ting; når folk i utkanten leser om sitt eget teater i de riksdekkende avisene blir de både stolte og glade, til og med de hardt arbeidende skuespillerne synes det er hyggelig å bli nevnt en sjelden gang av andre enn småbyens egen avis.

Som det er nå, fremstår Aftenposten som en lokalavis for Oslo.
En smule provinsiell spør du meg.

Og det var vel ikke meningen?

(denne bloggartikkelen er skrevet som uavhengig dramatiker og skuespiller, ikke som fast ansatt ved Nordland Teater)