lørdag 19. desember 2009

SOM JULEKVELDEN PÅ KJERRINGA

Hvert eneste år kommer jula "som julekvelden på kjerringa"
Hvorfor heter det ikke "som julekvelden på gubben"?
*
Men ikke for det, jeg kunne trenge ei kjerring, eller en kone for å bruke et penere ord.
Problemet er, selv om alle behøver en kone, så vil ingen være kone lenger.
Her hjemme fordeler vi konepliktene mellom oss, men døgnet har for få timer, mamma sitter på pleiehjem, og skittentøy, støv og ting hoper seg opp i stabler i det som i disse dager skal framstå som et lykkelig julehjem.
*
Jeg kjenner et lite snev av panikkangst når jeg hører at Bettan viser fram sitt perfekte julehjem i Se&Hør, i hvertfall forkynner de dette urovekkende budskapet på P4.
Vel, pinnekjøttet henger ute i boden, ti sekker bjørkeved ligger under en pressening ute i hagen, den røde amaryllisen blomster, og jeg har bare en prøvedag igjen før jul.
Men i kveld er det rakfisklag hos gode venner, og i morgen er det middag hos andre venner, og mandag vel, jeg burde kanskje begynne å få panikk?
*
Så, hvor finner man en kone?
Jeg tenker Polen, Latvia eller kanskje NAV? Kan man ringe?
Spørre om det er en ledig kone der ute?
En som kan ordne tøyet i skapene, kjøpe kålrabi og multer, bake kokosmakroner og serinakaker? Som kan flytte fram sofaen og hente fram lodotter og gjenglemte sokker?
Som kan tenne lysene som moder gjorde i gamle dager?
*
For å være helt ærlig så bryr jeg meg ikke særlig om jula.
Den får bare komme selv om vi skal ha huset fullt av gjester.
For hva var det egentlig jula handlet om? Var det ikke noe med Jesus?
Og jeg tror jo verken på Jesus eller julenissen, så derfor, ingen grunn til panikk.
Men den besnærende tanken om en kone vil ikke slippe taket.
Hvorfor lages ikke disse konene lenger? Er det denne helvetes feminismens skyld?
Disse sinte damene som ikke vil stå ved kjøkkenbenken og føde barn?
Som mener at menn og kvinner skal tjene like mye, ha de samme rettighetene?
*
Jeg synes likestilling er helt ok.
Men jeg nekter å forhandle før noen skaffer meg en kone.
En liten frue som står i rødprikket forkle med eplekinn mens steken strutter i ovnen, og kaker og hjemmelaget konfekt står til kjøling på stettefat på benken...
Eller vent, det heter kanskje verken kjerring eller kone, det heter vel strengt tatt hushjelp?
Og en hushjelp koster penger, han eller hun skal ha lønn.
Som Henriette Schönberg Erken skriver i sin store kokebok:
"Napp fjærene av fire svaner, men dette skal De selvfølgelig la kjøkkenpikene gjøre, så kan De selv konsentrere Dem om oppdekningen av festbordet, for julen er en travel tid for alle husmødre!"
*
Ok, vi skal ikke ha svanestek til jul.
Vi skal ha pinnekjøtt, kålrabi og mandelpoteter.
Og man kan alltids håpe.
Kanskje det ligger en liten kone under treet?
En bitteliten polsk kone med støv på hjernen?
Jeg skulle blitt så glad, så glad.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar