Helt siden en mann, det må ha vært en mann, satte en stav i jorden og sa at
DENNE JORDLAPPEN ER MIN!
har verden elsket grenser, murer, vegger, stykker, biter.
I går gikk jeg rett på en merksnodig ting i Rue Jacob i Paris;
En feministisk kvinnebokhandel!
Jeg sto et øyeblikk ute på fortauet, stirret på bildene i vinduet.
Simone de Beauvoir, Susan Sontag, Toni Morrison, ja, damene you know.
Så gikk jeg inn på de myke teppene, inn i dette feministiske reservatet.
En kjølig dame, i drakt, stort etnisk smykke tok i mot meg, ikke skeptisk, men heller ikke vennlig, hva jeg søkte? lurte hun.
Jeg ser etter en bok, eller bøker om Maria Callas, sa jeg på stotrende fransk.
Callas? Den kjølige kvinnen så på meg med et trett blikk.
Nei, bøker om Callas har vi ikke! litt mer is i stemmen nå.
Men prøv Fnac eller Tachen, sa hun og presset meg i retning døren.
*
Ok, menn har sitt hjørne, sitt lille macho-paradis på de fleste bensinstasjoner, så helt ok for meg at kvinner har sin egen bokhandel, det skulle da bare mangle.
Men jeg fikk en slags følelse i går.
En følelse som mange en gang må ha fått når de møtte skiltet:
WHITES ONLY! eller NO BLACKS!
Jeg vet ikke, jeg er kanskje bare veldig sensitiv, mulig.
*
Men, what the fuck!
Jeg gikk inn igjen, restartet hele greia.
Kjøpte en film om Annie Leibowitz og to bøker av Simone de Beauvoir!
Smilte sukkersøtt til damen med drakt og etnisk smykke.
Tror jeg mumlet "ha en god dag frue" før jeg gikk.
Ok, glemte i farten at Simone de Beauvoir såvidt er sluppet inn i den feministiske varmen, men det er jo tross alt 100 år siden damen ble født, og feiringer, det er franskmennene gode på.
Det ligger forøvrig en homoseksuell bokhandel i Marais, et av byens mest populære sjekkesteder, (for homofile) men der har jeg aldri våget meg inn.
Seksuelle aktiviteter inngår ikke i min dannelsesreise, ha ha...
Ha en god dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar