I AM WHAT I AM!

Jeg tilstår, jeg har alltid blitt litt fnisete når det kommer til transer.

Du vet, gubber i litt for feminine rysjekjoler og dårlige akryl-parykker.

*

Men jeg kan selvfølgelig ikke sette meg inn i hvordan det er å være født som mann og ønske å være kvinne. Jeg har "vært kvinne" ved to anledninger, begge gangene på scenen, og det var verken pirrende eller særlig spennende. Når du tolker en annen person på scenen er det en jobb, og tekstilene kommer til på slutten av prøveperioden, så...vel.

*

I går så jeg "Jentene på Toten."

Jeg rigget meg til i sofaen med en litt overbærende mine, tenke at nå får jeg vel sjekke ut dette freakshowet som "alle" snakker om.

Jeg fniste ikke en eneste gang.

Ok at det er litt vittig at en mann som vanligvis mekker biler kler seg i skjørt og rysjebluse på kveldstid, eller at transer også driver med basehopping eller er professorer på universiteter, men dette er mennesker som sliter, som har tatt valg i livene sine.

I går fikk jeg alle mine fordommer rett i fleisen, ja da.

*

Lise, jeg husker ikke hva han heter som mann - er fradømt retten til å nærme seg sine egne barn om han stiller opp i dameklær.

Han har ligget i årelang krangel med ekskona om ungene.

Vel, i krig og kjærlighet er ennå mye ugjort.

Han er en vakker mann med langt lyst hår.

Han bygger hagemur i det lille rekkehuset sitt i Asker, han har barnetegninger på kjøleskapet, et pent hjem. Her kan barnevernet komme og ikke finne noe annet en noen blomstrete damekjoler bakerst i skapet.

Han reiser til Malaga på sitt nye pass der det står at han heter Lise.

Det er en stor ting for ham at han slipper gjennom passkontrollen uten noen vanskelige spørsmål...

*

Du kan godt si at dette med transer er et lite og ikke spesiellt viktig problem.

Kan ikke de transene kle seg i kjoler og holde på med sitt liksom?

Kan de ikke bare ha sine treff og samlinger, herre fred?

Jeg kan som sagt ikke sette meg inn i denne problematikken.

Vi fikk jo transegreia inn med morsmelka på 80-tallet med glamdronningene Great Garlic Girls, selv heterofile menn kicket på det og kjente at det strammet litt i buksene.

Men "Jentene på Toten" er ikke underholdning, det er nærbilder av flotte damer som kjemper for livene sine. Stanger hodet mot et forutinntatt byråkrati som ikke vil hjelpe dem.

*

Jeg forstår jo at det kan være tøft å oppdage at den mannen du er gift med egentlig er en kvinne, at barnas far sniker seg ut om natten i skjørt og bluse.

Eller at den kvinnen du er gift med er en mann!

*

Denne serien er kanskje viktig. Kan hende at menn kommer ut av skapet tidligere, og ikke må bli over 40 eller 50 før de våger å tre pumpsene på de alt for store føttene.

Simone de Beauvoir skrev:

"Du er ikke født kvinne - du blir det!"

Vel, det var kanskje ikke Jentene på Toten hun tenkte på?

(For ordens skyld, bildet over er ikke en av Totenjentene)