OUR MAN JOHNNY JOHNSON!

Det er sjelden to teatertimer flyr avgårde uten at du observerer at tiden går.

Heller ikke ofte du sitter ytterst på stolen i åndeløs spenning, hva vil skje, hva blir det neste dette mennesket oppe på scenen kommer til å gjøre?

Jeg er ikke teaterkritiker.

Dette er en blogg hvor jeg pøser ut mine høyst personelige meninger så - ja.

*

I går så jeg JOHNNY JOHNSON IN D'HUS på Dramatikkens Hus eller "House of Drama"

"som our man" Johnny kaller det.

Jeg sitter her, dagen etter, oppløftet, glad, litt klokere, inspirert og ikke minst, jeg tenker på Johnny's siste spørsmål som han dro opp av innerlomma på den mørke dressen:

"Is there hope?"

*

IS THERE HOPE?

Alltid når jeg ser Kate Pendry på scenen tenker jeg at, ja, det er håp.

Dette engelske skuespillermennesket veksler mellom galskap, humor og stort alvor.

Hun er helt unik i sin slag, rett og slett.

Og i går kveld forkynte hun via sitt alter ego Johnny at:

"Så lenge det finnes kjærlighet, så finnes det håp."

I disse Harald Eia-tider hvor "tung" forskning pumpes ut via statskanalen er Johnny Johnson "to the point" og en befriende stemme som f. eks kan humre bak skjegget til de teater-interesserte kvinnene i salen:

WHAT MAKES YOU THINK THAT YOU'RE SUCH A HOLY COW?

Hvorfor tror du at det er livsviktig at bare DU skal være hjemme med barnet?

*

I går reflekterte den gode Johnny rundt teamaet WOMENS RIGHTS.

Sa ting, tenkte tanker som mange av oss "modige" menn knapt nok tør hviske over rødvinsglasset i pene selskaper. Jess!

Takk Gud for Kate Pendry!

THANK GOD FOR JOHNNY!

AS LONG AS THERE IS LOVE, THERE IS HOPE!

Vel, womens rights?

I går handlet det vel mer om HUMAN RIGHTS?

*